jeg tror du er borte for godt denne gangen

Av og til ser jeg på steinen din og vurderer litt å ha den i lomma på jakka mi når jeg går til og fra skolen. Jeg tror det kunne vært ålreit: den er så god å ta på, ruglete og glatt, myk og hard. Det er en slags trygghet i teksturer, synes jeg. I håndfasthet. Jeg har lært mye nytt om meg selv i det siste, om fasthet, om rammer, og balansen mellom å føle seg trygg og å føle seg kvalt. Følelsen av å være i fritt fall fordi holdepunktene går i oppløsning. Det kommer jo til å gå bra med meg, det er ikke dét. Det går generelt ganske bra med meg, tror jeg, i alle fall sett utenifra. Håper jeg, i alle fall. Men jeg håper jo på så mange ting.

Ingen kommentarer

Gjør meg glad:

hits