nonsens

For tiden, innser jeg i strre og strre grad at jeg ikke er p riktig sted. Det er ikke her jeg hrer til, det er ikke dette jeg skal gjre, og jeg selv er ikke den jeg trodde jeg var. Denne flelsen, som lenge bare har ligget under huden uten helt f riktig feste, som bare har vrt anelsen om at det er noe som skurrer, blir bare tydeligere for hver dag som gr, og jeg holder p kveles av den, fordi jeg fortsatt er her og fortsatt ikke helt vet hva jeg skal gjre. Jeg kan jo ikke fortsette snn? Det er som om livet jeg lever slver meg ned - jobbe, sove, spise, henge, drikke, hva skal jeg ha p meg, hva skal jeg si, hvor skal jeg dra i dag, hvem skal jeg ringe etterp, hvem spiller i kveld, hva skal jeg lage til middag, det er s mange sprsml som er helt uvesentlige, helt fullkomment meningslse, og nesten alle rundt meg er ogs litt snn, tmt for egentlig mening. Jeg har ikke tenkt flyte gjennom tilvrelsen bare fordi dere gjr det, jeg vil ikke bli i Oslo bare fordi jeg romantiserer bde bysommeren og vinterdepresjonen, fordi det fornye kontrakten og sykle opp p blindern er det greieste alternativet, det som krever aller minst og som samtidig er akseptabelt sett fra et utenfraperspektiv. Oslo er fint nok det, men jeg hater vre fanget her, hater at jeg vugger meg selv inn i en slags apati forkledd som rastlshet, planlshet, som selve bildet p vre tidlig i tjuera.

7 kommentarer

mari

23.06.2013 kl.00:20

jeg griner og griner og griner av dette

det bare treffer s jvlig overalt

eigenarta

23.06.2013 kl.11:44

mari: oi. du. n vet jeg ikke hva jeg skal si. det var veldig fint, men ogs trist hre.

Maria.

27.06.2013 kl.01:42

Du skriver s bra og treffende. Kjenner meg igjen. Hper du bryter ls og finner riktig sted.

Maria

28.06.2013 kl.02:13

<3

K.

23.09.2013 kl.11:09

Melankolien som setter seg i kroppen nr man stiller seg disse sprsmlene og fler seg bortkommen, er jo egentlig litt godt.

K.

23.09.2013 kl.11:11

http://open.spotify.com/track/1WUjpuudzCY9uD4dgbF8DM

K.

23.09.2013 kl.11:26

Jeg har en flelse i kroppen, men den kan ikke beskrives. Det er ikke ord som kan gi det riktige bildet p flelsen. Den er tung. Smerte i tung flytende masse har lagt seg som et mrkt teppe over kroppen min. En rustning. Den begrenser, men beskytter og. Den har hvilt over meg en stund n, og dratt meg med seg ned i dypet. I et dyp av melankoli. Jeg tror jeg trenger hjelp. Jeg vil ikke. Sannheten er at jeg liker fle melankolien i kroppen. Den gjr det lettere se det vakre i livet og srge over livet. Jeg er syk.

Gjr meg glad:

hits