nyanser:

Men det jeg husker, det jeg faktisk ser for meg nr jeg prver huske ansiktet ditt, er uttrykket du hadde da vi sto verst i trappa den mandagen. Det er et uttrykk jeg ikke klarer beskrive, ddt og levende p samme tid, og for frste gang forsto jeg hva det innebrer beskrive noens ansikt som grtt. Som om du liksom glemte holde trekkene dine p plass, snn som man jo vanligvis gjr, i alle fall mer eller mindre, man holder dem der man vil, kontrollerer sitt eget uttrykk - nyaktig hvor mye av innsiden som skal vises p utsiden - bare at akkurat da glapp den kontrollen, alle flelser kom til syne, som om utsiden i et yeblikk bare var innside.

n kommentar

T

10.06.2013 kl.23:21

h. Jeg vet, jeg vet, jeg vet, jeg vet. I yeblikket er jeg blind for snt, helt til etterp, da det er alt jeg ser.

Gjr meg glad:

hits