krampetrekning:

Jeg mtte en gutt jeg trodde jeg kunne stole p, og mistet kanskje en venn omtrent samtidig. Om det henger sammen, vet jeg ikke. Jeg vet bare at jeg brukte den bl anorakken helt til det ble altfor varmt, og at jeg plutselig gr litt oftere langs Akerselva enn fr.Det er blitt som dobbel kjrlighetssorg, og jeg gjr alt jeg kan for ha det bra: jeg sover i rent sengety, rydder, srger for at de fineste genserne mine alltid er nyvaskede, prver spise ordentlig, puster dypt inn for kjenne lukten av syriner og nesten-sommer, har blomster p skrivebordet, bestiller teaterbilletter, drikker, danser, overnatter hos venninner, passer i det hele tatt p leve, bare at det er ikke er leve. Det er overleve. Jeg holder hodet over vannet, men gjr alt halvveis, glemmer hvor jeg er, hva jeg gjr. Jeg er ikke alene, jeg vet hvor jeg skal snu meg. Og blir jeg alene, hrer jeg p Beyonc og ver p shake ass. Men ikke sant, det hjelper ikke hvor mye jeg snakker eller hvor mye hofter jeg vrikker, nr det er en som ikke er verdt tida mi og en som bare har forsvunnet.

4 kommentarer

M

02.06.2013 kl.20:42

det er s sjukt hvordan du klarer sette ord p ting som er s vanskelig sette ord p.

like sjukt klikke seg inn her og lese et innlegg som beskriver nrmest akkurat hvordan man har det sjl

mari

02.06.2013 kl.22:40

jeg elsker deg for at denne bloggen finnes.

neverendingcircles

02.06.2013 kl.22:48

"Det er overleve". hh - det er akkurat det det er! Jeg har overlevd ved vre opptatt. Hatt ting p planen, konstant. N pner sommerferien seg - og jeg planlegger et nytt prosjekt annenhver dag. Ikke for leve - men for overleve. Takk for et innlegg som traff meg midt i magen, men som jeg likevel skulle nske ikke gjorde det. Og du - en dag! En dag, er det (helt) okei igjen!

hkon

09.06.2013 kl.23:19

du er s latterlig fin

Gjr meg glad:

hits