[x] bare ble borte;

som ballongen du mista på Aker Brygge som barn, og som fløy oppover oppover utenfor din rekkevidde, utenfor pappas rekkevidde, over lyktestolpene og forbi hustakene og opp i himmelen til den bare var en prikk der oppe; den kommer aldri tilbake, den, den flyr høyere og høyere helt til den sprekker og faller ned igjen som små fargesterke filler og kanskje en hyssingstump,

som et smykke du mistet på stranden en gang (det skulle jo bare ligge på håndkleet da dere badet, også glemte du det helt til dere satt i bilen på vei hjem etterpå og du maste til dere snudde så du kunne lete, men verken du eller de andre fant det igjen, den dagen eller noen dag senere heller),

som hårnåler, der det bare er tomt en dag, uten forvarsel og uten grunn; som øredobbene du har på hver dag, helt til den dagen den ene bare ikke er i øreflippen lenger, ikke i skjerfet, ikke i jakka, ikke i noen av skoene i gangen, du rister på alt, forventer å høre en bitteliten metallbit treffe gulvet (men ingenting kommer, bare lyden fra stoff mot luft mot stoff igjen); eller som jakka du ble lei av en dag og kanskje ga bort, kanskje ikke, men du leter og leter, på soverommet, på loftet, i garasjen,

eller bare som venner, fra barneskolen eller ungdomsskolen eller senere; dere vokser i hver deres retning, utvikler forskjellige meninger og standpunkter, får nye venner og blir til slutt så forskjellige at dere ser på hverandre med forakt (var jeg virkelig venn med henne?) - og samtidig husker dere begge den gangen dere hadde like miniskjørt og gikk på butikken for å kjøpe is, du kjøpte friskis og hun kjøpte sandwich, og det var sol og tørr asfalt og sleivete sparkesykler og skolevei

9 kommentarer

Gitte

17.02.2013 kl.17:46

Å miste ting forundrer meg alltid. For det er jo ikke slik at tingene opphører bare fordi du ikke vet hvor de er, de må til enhver tid befinne seg et sted.

Engang på barneskolen la jeg igjen Bjørn Dæhli-jakken min på taket - jeg hadde klatret opp for å hente en ball og tok jakken av fordi jeg ble veldig varm i prosessen. Der ble den liggende. Jeg fikk den tilbake av vaktmesteren et halvt år senere, "Se hva jeg fant - på taket."

Linnea

17.02.2013 kl.17:58

Faens bra. Jævlig bra!

gnistregn

18.02.2013 kl.09:28

FINT og sant

Nikita

18.02.2013 kl.14:49

Herregud så fint. Og siste avsnittet særlig, så sant (nå ble det masse minner her, jeg liker minner, selv om det ofte er litt bittersøtt) Nå savnet jeg alt som er borte.

(fine du.)

marire

18.02.2013 kl.20:48

<3

24.02.2013 kl.23:51

så. utrolig. fint.

sunniva

26.02.2013 kl.17:54

dette var rett og slett utrolig fint.

Maria

04.03.2013 kl.19:46

Åå, ble så glad for at du endelig har skrevet. Så utrolig fint.

glitter

04.03.2013 kl.21:17

ååå vakre vakre ord. Blir glad av å lese slike vakre ting

Gjør meg glad:

hits