søndagsmelankoli, eller når han sover med en annen jente på et rom ved siden av

Det er ikke det at jeg aldri har prøvd før, men med ham var det noe helt eget, - det var noe med ærligheten hans. Jeg trodde på ham, som den eneste jeg noensinne har trodd på, når han sa han syntes jeg var fantastisk fin eller fantastisk smart eller fantastisk interessant. Men vi bor på hvert vårt kontinent på hver vår side av et verdenshav, og sånn kommer det til å fortsette og være. Kanskje sees vi aldri igjen. Det gjør ingenting, egentlig, for vi var ikke meant to be eller hva faen man kaller det. Men jeg savner følelsen av å kunne tro på noen. Jeg savner følelsen av å være fin.

8 kommentarer

anders

11.11.2012 kl.12:33

eller så ligger han ved sida av jenta og tenker på deg og klarer ikke sove fordi hver gang han luker øynene duker du opp

kanskje noe skjer når dere er på samme kontinent det veit ingen kanskje dere treffes tilfeldig på trikken og så går dere hjem til han og så har dere det jævla kjekt og så er alt perfekt

uanett så er du himla fin.

samovaren

11.11.2012 kl.15:11

å, jeg kjenner den følelsen så godt. savner følelsen av å være fin. sånn på ordentlig.

Nikita

11.11.2012 kl.23:32

Åh. Jeg skulle ønske jeg kunne fortelle deg hvor fin du er og at du kunne tro på det og skjønne det, men det er ikke det samme, er aldri det samme som når en spesiell sier det, mener det, får deg til å virkelig tro på det, ekte og helt.

Men du er fantastisk fin.

Maria

13.11.2012 kl.00:22

Åhh<3

marire

13.11.2012 kl.17:11

<3

K.

21.11.2012 kl.10:27

Du skal tro på noen igjen.

heimiligr

05.12.2012 kl.18:08

Du har en fin blogg synes jeg. Har startet blogg selv... men vet ikke hva jeg skal skrive helt... har du noen tips? Takk :)

m

28.12.2012 kl.16:42

det er det som er greien, det at man lar seg selv tro på noen.

dette er så rått og bra.

Gjør meg glad:

hits