du og jeg (og chet baker)

Hodet mitt på brystet hans og hjerteslag gjennom t-skjorta. Jeg tror jeg sa noe teit om det, et eller annet om hvordan hjerteslag minner meg på at vi lever. Husker ikke engang hva han svarte. Hodet mitt lå der og hjertet hans banka mot det, men hans hode var langt borte hos ei jente han savna, ei jente som kanskje skulle komme på besøk. Hun kom aldri, og blikket hans ble sårt - en stund. Dager kommer og går, og ikke alle forelskelser sitter ordentlig dypt, i alle fall ikke når ei anna jente, ei som engang gjorde deg helt grønnsak plutselig kommer innom.

Hvorfor skjer dette, hvorfor fant Moder Jord på at mennesket skal kunne føle så sterkt for utvalgte andre, hæ? Ja du, den som hadde visst lissom, ville jeg helst svare, men prøvde heller å si hva jeg tror; at det er fordi vi er bevisste, vi kan bygge, vi kan skape, vi kan lage ting bare fordi de er vakre, ikke sant, ikke å overleve eller for å reprodusere - og det er det samme med kjærlighet, vi kan forelske oss i vakre øyne og milde stemmer og kreative sjeler simpelthen fordi vi kan.

Det er rota til mennesket, sa jeg. 

Fordi vi er bevisste vår egen tilværelse, sa jeg.

Til syvende og sist handler jo alt om kjærlighet, om å være i stand til å elske, det være seg musikk eller kunst eller mennesker. Vi er fordi vi elsker, vi elsker fordi vi er. Sa jeg. Det var i alle fall dette jeg prøvde å si. (Tror ikke det gikk helt, for jeg klarer ikke trøste bra. Kan ønske å klemme alt jeg vil, men får det ikke til, og klapper heller på skuldern med stive fingre eller ser hjelpeløst på med armene i kors.)

Men samma hva jeg svarer eller om det er sant, samma hvor bra eller dårlig jeg trøster, hjelper det jo ikke, verken ham eller meg. Ja vel, så er det sånn, man forelsker seg og det er fint og det er jævlig og det er med på å gjøre oss til mennesker. Men å vite det hjelper ikke mot kjærlighetssorg hos en romantisk sjel, ei heller for den som trøster etter beste evne. Så da satt vi der da, skulder mot skulder i en litt trangt bussete, to mennesker med vondt i hjertet. Han for henne og jeg for ham. 

10 kommentarer

Maria

25.07.2012 kl.00:06

Å, jeg blir så glad når jeg finner en blogg som er så fin som denne!

Iromie Stephany

25.07.2012 kl.12:59

Dette var altfor vakkert og sårt. Wow. Du har virkelig talent!

Marte Isaksen

25.07.2012 kl.14:25

Helt enig med iromie Stephany. Du har virkelig talent.

Finn Bikkjen

25.07.2012 kl.17:27

Så fint du skriver! Liker dette veldig godt.

anders

26.07.2012 kl.10:00

hei. jeg ville bare si at jeg synes du skriver himla fint. jeg har lest alle innleggene dine (ikke at det er så forferdelig mange, men likevel), og wow du formulerer deg så .. hva skal jeg si. jeg synes bare du er bra. og det du skriver er også skikkelig bra.

sara

26.07.2012 kl.23:20

watttafakk, himla fantastisk flott. jeg bare leste og leste og følte og leste og smilte og følte. for et talent du har.

mia

27.07.2012 kl.16:01

Må bare signere de andre, du skriver vanvittig fint.

emilie

27.07.2012 kl.21:46

herlighet, dette er vakkert!

håper du kommer med bok snart.

liker tekstene dine veldig godt!

:)

Ingvild Alette

02.08.2012 kl.11:50

Dette er så himla fint

C.

07.08.2012 kl.22:14

Utrolig vakkert skrevet. Teksten berørte meg. Takk.

Gjør meg glad:

hits