en annen uferdig tekst

Jeg hører på den musikken jeg hørte på i Chicago, da jeg ikke klarte å tenke på annet enn deg, selv om det var teit, selv om det var alt jeg egentlig ville unngå. Hun synger om dager, om forandringer, and I wonder, osv, sant, it's just that I've been losing so long. Og det er ikke det at jeg savner deg, selv om jeg på gjør det óg, jeg mener bare at jeg ikke er avhengig av deg, var aldri det, vi kjente hverandre bare i tjuefem dager, det er ikke så himla mye om de var aldri så intense og fulle av liv. Men jeg savner følelsen, selvsagt, og jeg vet at vi aldri kommer til å sees igjen og det er jo trist, det skjønner vel alle. Selv om vi hadde møttes igjen ville det aldri vært det samme, aldri noensinne, og uansett om vi hadde delt noe fint da også, helt sikkert, så ville det vært annerledes og tvunget, tror jeg, og det er kanskje derfor vi ikke snakker sammen lenger. Greia er at jeg synes det er bra, jeg synes det er bra fordi det gjør akkurat de tjuefem dagene til et helt eget lite eventyr, en bit av livet mitt som forandret meg og en bit av livet ditt som påvirka deg, som for alltid vil være prega av oss. Det er bra at det er konsentrert i et slags konkret minne. Men så sitter jeg her da, med musikken og den følelsen fra Chicago da du var i en annen stat og skulle hente meg neste søndag, da jeg bare visste, og uansett skulle fly over atlanteren fem dager etter der igjen. I had a lover, I don't think I'll risk another, både jeg og Nico er cheesy som faen og allikevel da, allikevel.

4 kommentarer

johanne himmelseng

05.04.2012 kl.01:28

fantastisk vakkert.

marire

05.04.2012 kl.12:46

hjerte.

Ragni

06.04.2012 kl.16:36

1. ååååååååå. (masse hjerter)

2. svar: de selger den på H&M, faktisk! i en sånn liten trepakning. det er det aller aller første jeg skal kjøpe meg når butikkene åpner igjen, for det var så utrolig fint og greit med glitternegler.

faehe

06.04.2012 kl.23:16

så trist og fint

Gjør meg glad:

hits