en uferdig tekst

Da jeg var yngre hadde navnet mitt en ekkel klang, et drag over seg; uskyldig nok til at ingen kunne tas på det, men tydelig nok til at jeg hørte det. Ingen bruker det draget lenger nå, bortsett fra kanskje jeg selv noen ganger, inne i hodet mitt. Jeg er tjue år nå, ikke tolv, ikke femten, og selv om jeg aldri ble fantastisk vakker og veltrent, så er jeg jo ok, helt ok, kanskje litt kvapsete rundt magen, sant nok, men hva gjør vel det sånn i det store og hele. 

2 kommentarer

marire

03.apr.2012 kl.08:28

i det store og det hele gjør det ingenting. dessuten er det det du har inne i hodet som gjør deg interessant i lengden. og så vidt jeg har skjønt så er det bra ting inni der.

K.

03.apr.2012 kl.17:57

takk.

Gjør meg glad:

hits