er vi heldige nå, har du ikke merka en dritt

Joda, klart du er hyggelig og dialekta di er fin og håret ditt har schwung, og du er søt når du kommer bort uten å egentlig ha noe å si. Men dette er bare tull, ikke sant, en unnskyldning like oppdikta som følelsene mine:
Det handler om noe helt annet, om bekreftelse og behov. Av og til tror jeg, eller nei, vet jeg, at jeg tenker i feil baner, gjør alltid det, blir forelska i folk fordi jeg har lyst til å være forelska, lager følelser der de ikke finnes, hallo la meg få kjenne noe. Og jeg tror det er derfor jeg ikke helt klarer å glemme da venninna mi sa at vi nesten kunne sett ut som et par om man ikke visste bedre, da du klarte å si at du hadde vært heldig om du var kjæresten min og likevel få det til å bare være et hyggelig kompliment, helt casual på myk jærsk. Men alle vet jo bedre, og jeg også, det er bare oppdikta, en forventning til deg som du ikke kan eller skal kunne innfri og jeg håper du aldri prøver.

6 kommentarer

Marte Isaksen

09.03.2012 kl.12:40

dette kjente jeg meg fryktelig igjen i. Du skriver helt fantastisk bra.

Sunniva

17.03.2012 kl.10:23

jeg også dikter opp følelser. det er vanskelig å skjønne hva som er ekte i all forvirringen.

duserdetikke

25.03.2012 kl.22:10

Å, dette kjenner jeg meg veldig igjen i. Tror jeg driver å dikter opp og tvinger meg selv til å tro på det nå for tiden, men så vil jeg ikke innse det. Innerst inne vet jeg det.

ingen vet om denne bloggen

26.03.2012 kl.09:56

hei, jeg kom bare innom for å si at du er bra

K.

01.04.2012 kl.23:14

Kan du ikke skrive noe snart? jeg er blitt avhengig av ditt skriveri. Savner de vakre ordene.

johanne

06.04.2012 kl.18:33

dette var egentlig som en beskriving av meg. av og til, eller... ganske ofte, tror jeg at alt jeg føler er oppdiktet. kanskje det egentlig bare er det

Gjør meg glad:

hits