utdrag

Og nå er det over. Jeg tenkte på det underveis, jeg venta på andre desember og tenkte at tida kom til å gå videre uten meg. Den grønne sykkelen var tross alt ikke min, og alle luktene og smakene og vinden i ansiktet og fingertupper over mykt skjegg, det var bare akkurat da, det var fragmenter av øyeblikk og ingenting mer. I boka mi skreiv jeg, jeg kommer til å glemme denne følelsen, dette som akkurat nå er livet mitt, og det var sant da og det er sant nå.

7 kommentarer

covermyeyes

23.feb.2012 kl.22:19

Ja, det er sant. Man glemmer nok helt til slutt.

Sol

24.feb.2012 kl.01:11

Sant.

Punktumhjerte.

Marte Isaksen

24.feb.2012 kl.07:41

nydelig tekst. Nydelig.

Iromie Stephany

24.feb.2012 kl.10:33

Fint.

marire

24.feb.2012 kl.11:03

men den følelsen er så innmari søt der og da. og fragmenter av øyeblikk dukker opp senere, gjerne utløst av noe helt tilfeldig, for et eller annet sted i kroppen er de lagret. sånn usynlig sikkerhetskopi som du ikke kan finne igjen selv, men som bare finnes der.

Sunniva

25.feb.2012 kl.00:12

kjempe fint!

faehe

26.feb.2012 kl.21:17

glemselen å den er både god og vond den

Gjør meg glad:

hits