la meg sove

Å være hjemme: Fint, trygt. Tomt. Det som er bra veier på en måte opp, eller jevner i alle fall ut, for savn og knuter i magen, med det resultat at hele innsiden føles som et stormende hav og samtidig hul og tom og svart. Og i tillegg, eller kanskje fordi, er jeg alltid forferdelig trøtt - jeg gruer meg til hver eneste morgen, til hver eneste gang jeg må stå opp, og bruker dagen på å lengte etter kveld, etter å pakke meg inn i varmt og mykt. Jeg vet ikke hva som hjelper. 

4 kommentarer

Ragni

08.des.2011 kl.16:24

kjenner følelsen. jeg prøver å fortelle meg at sommeren ikke er SÅ langt unna. ... men så blåser vintervinden hardt i veggen så det knaker, også er jeg liksom henta inn igjen til vinterhverdagen.

te, kakao og dumme pc-spill er min medisin. hva er din?

marire

08.des.2011 kl.16:50

jeg er så dårlig på å si ting som hjelper for tiden (det er ikke sånn "å, syns synd på meg'a værsåsnill, men faktum - skylder på eksamen og europeisk finanskrise, som alle andre), men i alle fall: jeg skriver ned noe fint som har skjedd hver dag. selv når det ikke har skjedd en dritt fint prøver jeg å finne det. og så hjelper det noen ganger. ingen fasit, selvfølgelig, da. og jeg spiser store mengder bær og frukt og sånne fine ting som man ikke spiser til vanlig (det vil ikke si bananer og epler, mer granatepler og pomelo og tørkede kirsebær). jeg vet ikke hva som hjelper, men her kom vaffal noen forslag.

thundercloud

10.des.2011 kl.18:45

jeg er... content. har det bra liksom, men samtidig ikke. jeg har det bedre enn før, men, ja. det er noe som mangler. nærmest tomt. ta bilder, hør på musikk, les bøker. det hjelper!

Nikita

20.des.2011 kl.22:26

Huff... Jeg kjenner følelsen. Og jeg synes så synd på deg... Jeg håper det går bedre med deg etterhvert. Du fortjener virkelig alt godt i hele verden, og jeg håper du får fine dager. Og tid. Tid til å lese bøker og drikke kaffe og sitte i vinduskarmen og høre på musikk og ha det fint. Jeg tenker mye på deg.

Gjør meg glad:

hits