dent-de-lion

Du vet når du ser noen på gata eller på bussen, blikkene deres møtes, dere smiler kanskje til hverandre? Dere sees aldri igjen. Og allikevel elsket dere hverandre i de ti sekundene. Kanskje til og med for alltid.

Jeg satt i sola med lunsjen min, og en pen mann med litt skjegg og krøllete hår går forbi. Han ser på meg, jeg smiler, han smiler, og plutselig ønsker hele meg at han setter seg ved siden av meg og hjelper meg å spise opp maten min som jeg har så altfor mye av. Han forsvinner. 

Pause.
Puster dypt. 

Jeg får en impuls. Jeg vil farge håret. Og jeg vet hvor jeg skal gå, vagt, et sted i en gate i nærheten med en spesifikk dame, så jeg leter, finner, men hun er ikke der. Ok. Går inn i bruktbutikken ved siden av. 

Inne: En kjent figur. Han ser opp, jeg vet ikke hva jeg skal si, ser vekk, snur meg mot ham igjen og spør om ikke vi har møttes før for du ser så kjent ut, og jeg tenker herregud for en teit ting og si og herregud så fin han er, og han svarer at han la merke til meg på torget i sola, det var der vi møttes, eller ikke møttes. Han sier at han hadde så forferdelig lyst til å sette seg ved siden av meg der, men ikke turte. For hva skulle han ha sagt? Vi snakker en stund. Han spør om jeg ikke vil bli med å kjøpe noe å drikke, og jeg sier ja. 

Spol frem noen timer, kveld: Vi har spist, skal egentlig på konsert. Sitter på en madrass inne på teatret han bor på bare i natt, hører på Sigur Rós, drikker te. Han sier, tenk at du er her, tenk på alle de man ser på gata slik som jeg så deg, som man kanskje aldri glemmer selv om det bare var et øyeblikk; og nå er du her. Så spiller han for meg og det er ufattelig vakkert. Han holder rundt meg, stryker meg over håret, lukter parfymen min, vi kysser, håret hans er mykt og han ser akkurat så fransk ut som han er, kanskje vi aldri ser hverandre igjen og kanskje vi gjør det, jeg prøver å ikke tenke, bare føle - hva som er riktig akkurat nå og akkurat dette er riktig akkurat nå. 

Hendene mine blir aldri varme og han forteller om et fransk ordspill; froides mains, chaude amours. Kalde hender, varmt hjerte. Han følger meg hjem. Ingen av oss vil helt slippe taket, men vi må. Han går ikke før han ser at jeg har fått låst meg inn, smiler en siste gang. En eller annen gang, et eller annet sted, skal vi sees igjen. 

7 kommentarer

fred

30.nov.2011 kl.18:15

skikkelig fint øyeblikk, og akkurat et sånt som jeg trengte nå.

iindigo

30.nov.2011 kl.19:34

Så så fint!

Iromie Stephany

30.nov.2011 kl.22:04

dette er det fineste. skriv mer.

marire

30.nov.2011 kl.23:27

magisk.

▲ annie

02.des.2011 kl.15:12

fintfintfintfint

K.

04.des.2011 kl.00:44

Måten du skriver på treffer hjertet mitt. Bare vit at jeg virkelig setter pris på din skriving. Det er så altfor vakkert. Vakkert!

Charlotte

05.des.2011 kl.12:54

Fantastisk!

Gjør meg glad:

hits