det var alt

Ok.

Jeg har hodet over vannet igjen, musikken og rskapen til Liam O'Connor, jeg har bl skinnhansker og et skjerf jeg har nsket meg i tre r. Rett rygg. Puster ikke dypt, men puster nok. Gir vekk ordene til T.S Eliot til han som burde si dem til meg, han som sa: Hold on tight.

And down we went,ikke sant, i alle fall snart, i alle fall jeg. Det er bedre ha elsket og mistet enn aldri ha elsket, det er en klisj, sa han, men klisjeer kommer etsteds fra. Og jeg er jo enig, hallo, men trenger det gjre s vondt for det? Det er som med den hulelignelsen, bare at jeg ble tvunget inn igjen og vet at det finnes en hel virkelighet der ute som jeg ikke fr se og ikke kan forklare. Men det er jo i grunnen en generell flelse.

Det er ikke mer enn at jeg kommer til savne ham, jeg kommer til savne ham s forferdelig og jeg gruer meg, til tomheten jeg vet at kommer om mindre enn en uke, til usikkerheten, til sove alene, til ikke kunne la fingertuppene gli over det der skjegget noen gang igjen. Det er bare det.Jeg gruer meg s jvlig.

3 kommentarer

Marte Isaksen

26.nov.2011 kl.11:07

:( dette var skikkelig vondt og fint lese. Tiden leger alle sr <3

Nikita

26.nov.2011 kl.19:51

Jeg synes s forferdelig synd p deg, jeg har virkelig ikke ord...

Men ja. Det er bedre ha elsket og mistet, enn ikke ha elsket i det hele tatt. Det er veldig sant. Jeg er glad for at du fikk oppleve det, selv om jeg synes det er forferdelig at du m ha det vondt nr du drar.

ragni

28.nov.2011 kl.18:12

det hres forferdelig vondt ut.

internettklem sendes i din retning.

Gjr meg glad:

hits