sliten av å være sliten

Det er bare at det er så vanskelig, ikke sant, så vanskelig å klare og tro på at de kommer til å forstå noe som helst. 

Tenk da. Nå har jeg gått i månedsvis og trodd at jeg hadde forandret meg, at jeg ville klare dette, at jeg endelig er blitt sterk nok. Men så bare knuser alt i tusen biter, og jeg klarer ikke mer enn å prøve å holde balansen.

Jeg vil ikke falle. 

6 kommentarer

covermyeyes

28.sep.2011 kl.22:47

Kom igjen! Du klarer dette! Ikke fall! Ikke gjør det.. Det er ikke noe bedre som venter på deg om du ikke klarere å balansere! Det hjelper kanskje ikke, men det er sannheten.

kjersti

29.sep.2011 kl.08:17

å takle/ikke takle når presset er så stort dreier seg ikke om styrke eller evne. det tror jeg du egentlig vet, finami. en kan ikke bare presse vekk frykt og sorg og tunge tanker. en trenger hvile og pleie, bearbeiding, og så rehabilitering - når det gjelder alt. og i ens eget tempo. værsåsnill og tenk over det.

og tenk kanskje over om du ikke skal be om litt mer hjelp...? du trenger ikke klare dette selv.

Marte Isaksen

29.sep.2011 kl.09:38

kjenner meg igjen i dette! Jeg har troen på at du klarer dette! Du faller ikke.

Ida

29.sep.2011 kl.11:40

sender deg en stor klem <3 Jeg tror du klarer det.

Iromie Stephany

29.sep.2011 kl.16:25

ikke. gi. opp.

aldri.

Nikita

11.okt.2011 kl.01:23

Jeg er så lei for at jeg ikke kan være der når du trenger det. (Og for at jeg kommenterer dette skikkelig seint, for jeg har ikke orket, det har vært Sånn igjen).

Du faller ikke. Det ordner seg. Virkelig.

Gjør meg glad:

hits