kanskje det er borte i morgen

Jeg har kjærlighetssorg og vondt i brystet og det er ingen, ingen å vente på, ingen å dra til, ingen, bare denne følelsen av å mangle noe, jeg vet ikke hva, jeg vet ikke hvem. Forandrer dette seg noen gang? Jeg er jo bare nitten år, ikke sant, jeg vet ikke nok om verden ennå. Jeg er nitten år og har hjertet på utsiden. Det er vel bare sånn det er.

(Vær så snill og si noe, hva som helst.)

24 kommentarer

sub specie aeternitatis

11.jun.2011 kl.00:21

hei. da jeg leste dette tenkte jeg at jeg ville treffe deg. på stortorvet blant blomstene i øsepøseregn. men så kan jeg ikke se at hei der er deg for jeg vet ikke hvordan du ser ut men utenom det er det ikke av min interesse hvordan du ser ut. jeg mener, såklart er det det, nå hørtes det ut som om jeg ikke brydde meg om deg, men det jeg mente var bare at det er ikke så viktig altså. om du skjønner. hvordan man ser ut. om man har kvise i panna eller ikke liksom.

det er langlang tid siden jeg har vært ordentlig inderlig forelsket men de gangene jeg var det var det 80% lengsel og tomrom og enda mer sår lengsel. begge delene skulle aldri gå over og selvom jeg tenkte nei nå har jeg hatt det bra her nå er jeg over det, så skulle han vært der, men han var det ikke, og det var sårt og meningsløst, men plutselig bare var det vekk. jeg vet ikke om det alltid går over og jeg vet ikke hva man kan gjøre. kanskje man kan starte med å gjøre alt man liker som ikke er avhengi - sånn i prinsippet - av den personen. og så kan man bare ha det bra og se på flotte gutter eller jenter og tenke at de hadde vært fine å kysse, eller bare ikke tenke på sånn kjærlighet i det hele tatt. få seg en hund eller katt eller gullfisk. jeg aner ikke hva som hjelper, det er jo svært individuelt, men jeg aner at det er en haug ting som går an å prøve. og det er jo noe.

her en dag tenkte jeg at det er uutholdelig og dødelig at man skal bli avvist eller ikke kunne være sammen eller rett og slett at den personen som gjør hele tilværelsen fullstendig og hel og bra blir borte. det er jo umenneskelig. hvorfor gjør man sånn mot hverandre. det vet jeg ikke. det hjelper aldri å si at det fins andre gutter (eventuelt jenter). for man vil bare ha den ene. men det fins iallefall 6 924 935 134 mennesker her i skrivende stund, og en monstersvær planet, og det er vel kanskje noe det også.

sub specie aeternitatis

11.jun.2011 kl.00:22

forresten. "Jeg er nitten år og har hjertet på utsiden. Det er vel bare sånn det er." var fantastisk skrevet.

covermyeyes

11.jun.2011 kl.01:02

jeg kan vel bare fortelle deg at jeg føler det samme. helt nøyaktig det samme. og vi er like gamle...

Marius

11.jun.2011 kl.01:13

tror du på kjærligheten, altså? den velger man jo ikke. den kommer og går når den vil. lykke li sier at sadness is a blessing. klisjeen om at tid leger alle sår, passer vel. for den gjør jo det, selv om vi ikke alltid tror på det. overlev nå, så kan du leve igjen snart.

kjersti

11.jun.2011 kl.01:35

det er det du gjør med tiden din som leger sår - ikke tiden i seg selv. og du. ta og ring meg eller skriv til meg eller send en sms. så kan vi snakke om det? ja? jenta mi <3

thundercloud

11.jun.2011 kl.02:38

http://i52.tinypic.com/se6jgz.gif

jeg vet ikke hva jeg skal si. kjærlighetssorgen kommer og går, litt etter som. jeg tror jeg har en evigvarende kjærlighetssorg til kjærligheten generelt.

marire

11.jun.2011 kl.09:47

<3

bedre å ha hjertet på utsiden enn gjemt bort og vanskelig å finne.

du er fin og det går over, selv om det ikke føles sånn; det er sånn det er, det skal føles litt som om verden går under. den som intet våger, intet vinner. men det går over, det gjør det. klem på deg.

gnistregn

11.jun.2011 kl.10:41

hei. liker ordene dine, riktige, sanne, sterke. å ha hjertet på utsiden. jeg tror det går over. tida går og vi vil vokse, kanskje til og med lengte tilbake til det å være nitten år og ha kjærlighetssorg? det er kanskje dumt av meg å si det, men hadde jeg vært deg tror jeg at jeg hadde tatt vare på den, eller pleid den, eller bare vært i den - kjærlighetssorgen. den river deg opp fra innsiden, men kanskje er den ungdom? ikke at det ikke går an å ha en slik sorg og lengsel senere, men bare .. den følelsen du har akkurat nå. æsj, jeg vet ikke helt hva jeg vil frem til lenger. bare.. du treffer meg med ordene dine og at du ikke skal være redd for å føle, føle sterkt.

carcha

11.jun.2011 kl.13:50

du er ikke alene

carcha

11.jun.2011 kl.13:54

du er ikke alene.

og dessuten skriver du så det varmer for mennesker du aldri har sett. om ikke det er en tanke som slår spirer i hjertet så vet ikke jeg.

katrine

11.jun.2011 kl.21:35

Det finnes flere fisker i havet, ja jeg vet det høres grusomt ut men jeg tror det er sant jeg. Sannheten er vel ikke så fin uansett, bare fordi den er virkelig. og det var meningen at livet skulle være både fint og forferdelig. Nei, hva vet jeg men;
<3

Nikita

12.jun.2011 kl.10:11

Jeg skulle ønske det var borte snart, at du kunne ha det fint og lett og være lykkelig. Hvis noe sånt går ann. Jeg skjønner hva du mener, den følelsen av å mangle noe, men ikke vite hva eller hvem. Jeg lurer på om jeg finner det ut noen gang. Jeg lurer på om det går over for oss?

"Jeg er nitten år og har hjertet på utsiden. Det er vel bare sånn det er." Fintfintfint sagt. Søtt og vondt og så inderlig sant.

Eira

12.jun.2011 kl.21:48

Finns det en, så finns det flera.

carcharias

13.jun.2011 kl.00:02

SV:

jeg skjønner godt hva du mener. det er nok derfor jeg prøver å ta vare på alt jeg skriver. motstå trangen til å viske vekk gamle blogger og dagbøker, til å kaste de gamle følelsene. det er en oppdagelsesferd når man kan kaste seg over det så lenge etterpå og kjenne på hva hjertet sa da.

noe av det fineste jeg har lest noensinne var kanskje dette: ?Body cells replace themselves every month. Even at this very moment. Most everything you think you know about me is nothing more than memories.? - Haruki Murakami

(nå er det jo sånn at akkurat i den teksten henger spor igjen, og det er det som gjør det så rart. noen ganger lurer jeg på hva som hadde skjedd om jeg hadde fortalt han det. av og til har jeg hatt lyst til å printe ut siden og legge den i postkassa hans)

sara

13.jun.2011 kl.02:20

å, jeg skulle ønske at jeg bare kunne sende litt kiling fra lilletåa de til nesetuppen nå, få deg til å smile og le og gråte fordi det er noe som er skikkelig morsomt. men det er for vondt. og kjærlighetssorgen vil liksom ikke gå bort bare fordi noe var fint i et par sekundet. den blir der og gnager, og uansett hva vi sier her, og du trenger det så inderlig, så gjør det godt da, og etterpå, så trenger du mer. det er som å være høy på noe, og når du kommer tilbake på jorda, må du ha mer, for marerittet av et liv er fremdeles det samme. men så plutselig, når du husker og puste, leve og smile med menneskene som fremdeles er rundt deg, så våkner du opp, dag for dag, og en kveld så innser du hvordan livet stadig har blitt bedre. hvordan minnene av han henger på veggen og smiler til deg i stedet for å lime seg fast i tankene. det er sånn det er, og det er vondt. men lyset kommer, og når du ser det, husk å grip tak i det og aldri slipp. du finner en fin en igjen, selv om det virker håpløst. jeg tipper du er helt fantastisk flott

Halvor

17.jun.2011 kl.16:55

den gjør ikke det, og det er ET KJEMPEPROBLEM!

Marius

19.jun.2011 kl.21:31

Slettet du akkurat et innlegg?

Charlotte

19.jun.2011 kl.23:37

Hvordan vet du at du ikke vet nok? Det fins alltid mer å lære og det viktigste er vel hva du gjør med kunnskapen du har, ikke hvor mye det er av den.

Maria

20.jun.2011 kl.16:49

Det kan vera umuleg å tru på akkurat no. Men sann du mine ord. Det går over. Ein dag vil du vakna opp og ha samla alle bitane saman igjen under ribbbeina. Eg lovar.

Weronika Ellen Irena

21.jun.2011 kl.18:18

Hei, du har jobb hvertfall, og tankegaangen din er god. Jeg ligger i underskudd bare fordi jeg er litt for snill og sier ja til ting jeg egentlig ikke har råd til. Håper noen har lyst til å ansette meg snart.

Charlotte

21.jun.2011 kl.20:17

SV: Ja, jeg er enig i at man aldri kan få nok kunnskap. Men det betyr ikke at den man har ikke er tilstrekkelig. Å søke mer er alltid en god ting.

Håkon

21.jun.2011 kl.23:16

<3

Weronika Ellen Irena

22.jun.2011 kl.19:53

takk så mye. I LOVE IT! Den er kjøpt fra nettbutikken Black Milk, hvor de også har andre fantastiske tights.

vaarloek

01.jul.2011 kl.00:30

jeg tror hjertet mitt er mer utenpå nå enn da jeg var nitten. jeg skulle ønske jeg hadde vært mer sånn da. mennesker med hjertet utenpå virker så sterker. jeg har alltid beundra dem. og det går over. og det blir bra. og noen ganger er det fint å være litt trist, litt hjerteknust. på en sånn rar måte. en sånn voksesmerter-måte.

Gjør meg glad:

hits