hender, håndledd, bar hud

Vi sitter på toget sammen, men jeg hører ikke etter, jeg ser på solskinnet som reflekteres i en elv utenfor, i de lyse bladene på bjørka mot den dypgrønne fargen til grantrærne. Det er litt vind ute, jeg kan se den, men ikke kjenne den. Så jeg setter på musikk i stedet, hører på det jeg føler at passer, som Sommernatt ved fjorden og Bachslått, og prøver å ta det innover meg, alt det jeg hører og ser og tenker.

Jeg går på jobb alene, smiler til kundene og ønsker dem gode dager. Når arbeidsdagen endelig er over, orker jeg ingenting, går bare hjem og stirrer ut i lufta, tar smertestillende fordi det har begynt å gjøre vondt i ryggen igjen. Vet når jeg våkner neste dag at det bare er timer til jeg skal tilbake, prøver å tenke på at det ikke er så mye igjen og på hva jeg får igjen for det etterpå, setter på Fleet Foxes eller Neil Young, drikker kakao.

Her om dagen slo det meg at når jeg ser folk jeg ikke kjenner, for eksempel på gata, gående forbi meg eller sittende på benker, forstår jeg ikke at de også har tusen bekymringer eller ting å glede seg til som de tenker på akkurat der og da. De smelter bare inn i omgivelsene, blir en del av gatebildet, og jeg klarer ikke forstå dem selv om jeg prøver. De er som statister i mine omgivelser, men de er jo ikke det, og for dem er det jeg som bare er en tilfeldig forbipasserende.

Er det ikke rart, livet? Det bare passerer. Og allikevel er det så vakkert at det gjør vondt.

 

7 kommentarer

Marte Isaksen

30.mai.2011 kl.12:54

Dette var virkelig in skrevet. Livet er vakkert, men det har sine grusomme sider også.

marire

30.mai.2011 kl.23:34

<3

maria

31.mai.2011 kl.15:55

hjerte. du skriver så himla flott og bra at jeg vet ikke hva jeg skal si

Sitrende

01.jun.2011 kl.15:49

Jeg synes det er så fin et de sier at "Be kind, because everyone you meet is fighting some kind of battle" -

og det kom jeg på nå igjen, av å lese dette. Så fantasisk med tilfeldig sammesydde skjebner, og øyeblikk som forandrer alt for alltid.

anonym2

07.jun.2011 kl.10:32

Ja. Vi kunne i alle fall fått et lite hint. Eller kanskje et litt større ...

Fin tekst.

-

08.jun.2011 kl.22:27

anonym2: jeg skjønner ikke? men takk.

Nikita

12.jun.2011 kl.10:08

Det er akkurat sånn det er...

Gjør meg glad:

hits