mine dager i paris

De spiller Bernhoft p radioen i dag. Stay with me, synger han, og det minner meg om deg. Det minner meg om dere, om oss, om det som var. Du m ikke bli en av dem som bare forsvinner, fikk jeg hre. Og jeg er s redd for det samme, jeg er det. Men det kommer jo til skje, gjr det ikke? Noen kommer ikke til alltid kunne vre tilstede.

Vi har reist i fra hverandre og det er s fjernt, fortsatt s fjernt - og jeg liker det ikke, jeg vil skjnne det slik at jeg kan holde p de yeblikkene jeg snakker snn om, de som der var n, som var oss. Jeg tror kanskje det verste er tanken p at vi aldri vil vre sammen slik igjen, aldri noensinne.

Jeg synes livet bare forsvinner forbi meg, uten at jeg helt klarer skjnne det selv alltid.

Men jeg prver jo, jeg prver holde fast ved hver eneste hverdagssituasjon, hver enkelt samtale, hver gang vi lo til det ikke var pust igjen. Det er et umulig prosjekt. Samtidig er det fint at det fles snn: Det er godt vite at dette ret har vrt s vellykket at det avslutte blir overveldende trist. Bitterstt, var det en som sa.

Jeg er enig. Bitterstt.

5 kommentarer

Marte Isaksen

25.mai.2011 kl.12:02

Veldig fint skrevet! :')

Eira

25.mai.2011 kl.13:35

Jeg tenker at det ikke er verdt tviholde p hvordan ting har vrt - men likevel viktig, og deilig, og tenke over hva som har skjedd, hva en har opplevd. Vennskap vil ikke vre de samme gjennom et helt liv, for man endrer seg, livet endrer seg, plutselig bor man ikke i samme by, plutselig gjr man det, men det som er s deilig fle p, synes jeg, er at selv om det er folk jeg er uendelig glad i, som jeg nesten ikke snakker med lenger, s vet jeg at nr jeg snakker med dem igjen, nr jeg er med dem igjen, s er det et eller annet der. Et eller annet som bare har blitt vrende siden sist, og som er med oss videre fremover.

sub specie aeternitatis

25.mai.2011 kl.14:28

du er s dyktig

thundercloud

25.mai.2011 kl.19:49

det er noe med det etterlate noe godt. eller... kanskje ikke "etterlate" er det riktige ordet bruke, men ihvertfall skilles p midten, ta sine egne veier. en pause. du er flink, og dyktig, og fin, og du virker som et fantastisk menneske, og alt ordner seg for snille piker.

jeg mener og tror at alt ordner seg til slutt.

eller som bruke si; det rne s.

Nikita

12.jun.2011 kl.10:06

Dere kommer ikke til forsvinne fra hverandre. Det vil ikke bli det samme, men det vil ikke bli borte heller, dere kan klare holde p det. Og videre i livet vil du f mange nye, fantastiske minner, hvor du ler til du ikke klarer st oppreist og soloppganger og tusen andre ting.

Gjr meg glad:

hits