tom waits, røyksopp, hvem bryr seg egentlig

Jeg er hun jenta på toget som insisterer på å ta fireseteren selv om jeg er alene. Med det ene beinet over det andre, eller kanskje på den kanten under setet overfor meg, veska i setet ved siden av, blikket stirrer ut vinduet, musikken er på i ørepluggene. Kanskje jeg smiler til deg, jeg har lyst, men plasseringen min krever konstant, litt, dårlig samvittighet, så jeg fortsetter nok å se ut av vinduet. Vil du ikke sette deg med meg? Man snakker ikke med fremmede på toget, jeg vet det. Men det burde man, av og til.

Tog er fint, synes jeg. Det gjør meg ingenting at det tar nesten tjue minutter inn til Oslo med tog, eller kanskje er det bare femten? Uansett, det gjør ingenting. Det er deilig å bare sitte, gli forbi bilene på motorveien og vite at de som sitter på bussen mot samme destinasjon har det mye mindre behagelig på kronglete småveier blant eneboligene. Hvis jeg kunne, skulle jeg tatt tog hver dag, på vindusplass i fireseteren med musikk i ørene. Ikke sett deg overfor meg. Men ved siden av er det plass, jeg kan flytte veska.

Egentlig kunne jeg gjerne bodd i Oslo. Jeg vet ikke helt hvor, høyt oppe i en bygård med lys kanskje, med store vinduer og brede vinduskarmer. Hva er egentlig en bygård med lys? Det vet jeg ikke. Men si i fra hvis du finner en. Da kunne jeg kanskje ikke tatt tog hver dag, men jeg kunne hengt opp masse fint på veggene og kjøpt alt bestikket mitt på loppemarked. Også skulle jeg hatt et skikkelig bra høyttaleranlegg og danset hver gang jeg tok oppvasken og hver morgen etter frokost.

Du kan komme på besøk hvis du vil. Jeg kan lage skikkelig god, hjemmelaget guacamole som vi kan spise på ristet brød, og hvis du tar med appelsiner kan vi lage juice. Vi sitter helst i vinduskarmen. Selvfølgelig, her er det mest lys, og se, det er puter, så bare sitt. Hvis det er sol kan vi åpne vinduet og dingle med beina, det er langt ned, men det går bra. Jeg har aldri falt ut før, vi faller ikke i dag heller. Lyset er så fint her i vinduet, fint å se på, fint å fotografere i, du er fin å fotografere. Vet du det?

 

(Når jeg vil legge meg om kvelden klarer jeg ikke å legge meg. Jeg blir sittende å gjøre alt mulig annet, lenge. Og når jeg endelig prøver å sove, tenker jeg på alt jeg vil være som jeg ikke er, men jeg vil ikke tenke, jeg vil sove, må bare tenke litt på alt jeg er som jeg ikke vil være, på alle som finnes og på hvor mange mennesker jeg egentlig har møtt i løpet av et relativt kort liv. Og på hvor få av dem jeg egentlig kjenner sånn på ordentlig, hvor få av dem som kjenner meg på ordentlig. Så. Så får jeg sove, midt i en tanke.)

16 kommentarer

thundercloud

22.apr.2011 kl.00:53

ja! åh, du er så sann. du skriver så bra, vet du det? ja, det vet du, nå ihvertfall. jeg tenker ofte på det å tenke. å tenke på alt, hvorfor man tenker og hvorfor man tenker på akkurat det. det er en veldig fin egenskap, men også en utrolig trist og irriterende en. iblant tenker man for ofte, og for mye, på alt det vonde som en ikke skulle ha tenkt på i det hele tatt.

også tenker jeg på det med kollektivtrafikken, og det å konversere med fremmede. det er så utrolig kleint, når alle velger å sitte alle andre plasser enn med akkurat deg. så sitter du helt alene på den stappfulle bussen, eller toget, med ett sete ledig, og ingen legger merke til det. eller så ignorerer de det bare. herregud, ser jeg sur ut? nei, det tror jeg ikke.

ok. herregud. skal slutte å prate til meg selv. men, ja, det er faktisk utrolig mange fine turområder her i nord-trøndelag, absolutt. let's go for a walk.

gnistregn

22.apr.2011 kl.01:39

tog er fint. det er du og ordene dine også <3

tingeling

22.apr.2011 kl.06:10

Sånne innlegg elsker jeg og skrive! og lese! :)

sv: og ja, han er en jevla drittsekk. jeg vet det, derfor går ikke jeg tilbake dit. noensinne.

Stephany

22.apr.2011 kl.10:53

finfin skrevet! tog er favoritt transportmiddelet mitt, rett etter sykkel og skateboard (lol). tog er så fint og behagelig og jeg tilbringer omtrent 4 timer i et hver helg. noen ganger går jeg lei, men så tenker jeg på bussere og bilkjørere som må stå i kø og kjøre omveier, mens vi kjører rett fram og stopper på få steder. da blir alt bra igjen.

kjersti

22.apr.2011 kl.15:59

du er så fin. vet du det, egentlig? vet du at all denne dårlige samvittigheten din bare er visvas, og at hvis jeg får styrke til noe som helst annet enn meg selv dette året, så har jeg tenkt å hjelpe deg med å bli kvitt den?

vet du at du er god nok?

vet du at du kler ullgenser?

vet du at jeg aldri kommer til å glemme at du lot meg ligge i fanget ditt på trikken da hodet mitt var fullt av glassbiter, og at jeg har tenkt å skrive om det?

duserdetikke

22.apr.2011 kl.23:50

Du skriver vakkert, så vakkert.

/Ja, er om meg. Og beklager for at jeg ikke har svart på mail.

Miriam

23.apr.2011 kl.00:29

Jeg har også en fin toghistorie. I høst var jeg i USA og tok toget fra Portland, Oregon til San Francisco. Jeg ble sittende ved siden av en mann som het Mark som begynte å snakke med meg. Han hadde gått fra Mexico til Canada! Gjennom ørken, over fjell, gjennom skog, sovet i telt, mens skjegget ble lenger og lenger. 5 måneder tok det. Han satt og så ut av vinduet og forundret seg over at iløpet av noen timer passerte vi fjell som han hadde brukt ukesvis på å gå over. Jeg spøkte med at han hadde spart mye tid på å bare ta toget oppover også. Han ble tydeligvis sponset, for han sa det var til inntekt for Livestrong, en veldedig organisasjon som jobber mot kreft. Da det ble natten sa han at jeg godt kunne lene hodet mitt på skulderen hans, men jeg turde ikke. Vi hadde begge albuene på armlenet og varmen fra huden hans bredte seg oppover armen min. Da jeg skulle gå av hjalp han meg med å løfte mine altfor mange poser ned fra bagasje hyllen. Han skulle videre til San Diego hvor han ville finne arbeid med barn med lærevansker eller autisme eller noe sånt. Noe han jobbet med før han begynte på den sinnsyke ekspedisjonen sin.

Jeg lurer på hva han gjør nå. Kanskje han har barbert skjegget og jobber på en skole i California. Kanskje han vrir seg i stolen, ser ut av vinduet og tenker på å forsvinne i en skog. Kanskje han tilogmed tenker på meg innimellom.

Jeg skulle ønske jeg hadde turt.

tingeling

23.apr.2011 kl.01:08

sv: "oj" til vilken del? men jaaa, det kan du trygt si...

Nikita

26.apr.2011 kl.01:05

Jeg bryr meg, egentlig.

Tog er veldig fantastisk. Å reise med tog er noe av det beste jeg vet, faktisk. Jeg skulle gjerne kommet og besøkt deg. Så kunne vi sittet i vinduskarmen og spist ristet brød. (Og det gjør meg så glad at du nevner vinduskarmer, for det er der det er best å sitte. Kan vi sitte i en vinduskarm og prate og drikke kaffe en gang?)

audrey

28.apr.2011 kl.23:09

det første avsnittet, så utrolig fint skrevet! Eller, alle avsnittene.

har byttet blogg forresten, sherlock homes oppdaget meg ... (hilsen peanutbutterjam)

maria

01.mai.2011 kl.16:55

åh, så utrolig vakkert og fint.

si hei til din nye følger, hihi

tyngdekraft

01.mai.2011 kl.22:32

svar: jeg aner ikke hvem du er sånn egentlig men kanskje akkurat derfor jeg syns vi skal ha muffinspiknik. forresten er jeg òg en elendig brevvenn. som oftest river jeg et stykke papir ut av en skrivebok når jeg sitter på café, og poster det rett etter. men det er jo ganske ekte da, iallefall.

keowyn

02.mai.2011 kl.16:29

tog fungerer så fint med musikk i ørene at det nesten skulle være ulovlig.

maria

03.mai.2011 kl.16:13

/ åå hej, tusen takk! håper jeg blir like kul som deg når jeg er hvor-enn-så-mange-år-du-er, ihi

Sitrende

04.mai.2011 kl.10:37

tog Er fint, følelse av å være på vei et sted samtidig som en nesten sitter stille.

Gitte

07.mai.2011 kl.13:12

Å, nå ble jeg glad! Det har nemlig skjedd så mye i det siste, så jeg har ikke tatt meg tid til blogg-lesning i særlig stor grad. Da er det fint å komme tilbake og oppdage at nettopp denne bloggen har et nytt innlegg.

Gjør meg glad:

hits