den egentlig angsten er angsten for årsaken til fenomenet

Jeg må skrive noe. Bare for å føle at jeg eksisterer. Jeg er jo her, se meg, hør meg, kjenn meg. Spør meg. Egentlig er jeg ufattelig krevende; har du først åpnet døren, må du også gjennom, inn, etc. Men det kan ingen egentlig vite, det er aldri blitt sagt, nevnt, skrevet. Nå vet dere det. La meg forstå at jeg finnes. Vær så snill.

15 kommentarer

Marte Isaksen

17.feb.2011 kl.10:20

Dette var skikkelig fint <3

thundercloud

17.feb.2011 kl.10:36

du finnes. det merker man når man går å venter på et nytt innlegg fra eigenarta. og, nå skal ikke det her bli helt kleint, men det er heller du som har de fine kommentarene. ikke jeg.

akkurat nå sitter jeg på biblioteket i byen skolen min ligger i. det er stille her, for en gangs skyld. kanskje er biblioteket det fineste stedet jeg vet om når jeg ikke har muligheten til å komme meg ut i naturen. for ingenting er bedre enn å befinne seg på toppen av et fjell, med hele verden under seg.

Meta

17.feb.2011 kl.10:46

Dette lærte jeg i forrige uke:

Om du tror alt har en minste byggeklosse, altså om du tror det finnes atomer. Ikke atomer som vi kjenner fra kjemi og sånn, men en siste udelelig, den aller minste byggekloss. Så ja; om du tror det.. Er ikke alt satt sammen av det? Du, jeg, koppen jeg drikker kaffe av, kaffen, en vanlig stein? Så er ikke alt helt likt?

Nei, det er jo ikke helt likt, vi er jo skrudd sammen på forskjellige måter.. Men likevel.. Det er litt rart å tenke på. Jeg består av det samme som en stein.

Dette er jo helt tullete, såklart.

Charlotte

17.feb.2011 kl.12:32

Du fins like mye når du ikke skriver som når du skriver. For når du ikke skriver venter vi på deg og da fins du der, i ventingen. I mellomrommet.

ingen vet om denne bloggen

18.feb.2011 kl.02:00

/takk, jeg syns det er rart at du tror jeg er så pen for jeg er helt gjennomsnittlig og det sier jeg med hånden på hjertet fordi jeg vet. jeg er lav. under 160 cm. og er ikke tynn. og jeg er ikke tjukk heller, å si «jeg er ikke tynn» er ikke min måte å si jeg er tjukk på, for jeg er ikke tynn men heller ikke tjukk. jeg har et normalt pent ansikt. så jeg vet ikke hvor alt dette kommer fra, at du tror jeg er noe jeg er ikke er. men takk ihvertfall.

og forøvrig er det en befrielse bare å skrive noe ut til universet sånn at vi som ikke vet hvem du er, hvertfall vet at du enda eksisterer, og det er en god følelse både for deg og for oss.

thundercloud

19.feb.2011 kl.13:01

- det er en god følelse å bli satt pris på, takk. når det kommer til säkert! så kan du banne på at jeg herved er en fan. tror jeg var det fra første sekund.

akkurat nå hører jeg på lights - interpol. rimelig fantastisk.

m

19.feb.2011 kl.13:10

"La meg forstå at jeg finnes. Vær så snill.", så vondt og vakkert og poetisk. det var en helt enkel, men samtidig veldig sår og fin setning. jeg vil skrive den på en lapp og sende den til noen i posten.

T

19.feb.2011 kl.18:33

Det er så grunnleggende, og så viktig, tenk hvor mange som ikke en gang tør å tenke dissse tankene..

ingen vet om denne bloggen

21.feb.2011 kl.03:07

/jeg og. lett.

Maria.

21.feb.2011 kl.14:15

Du skriver så vakkert og så klart finnes du, men det er ofte lett å tvile. Noen ganger finnes man liksom ikke i det hele tatt.

Nikita

21.feb.2011 kl.23:51

Det Charlotte sa.

(. Og du finnes, hele tiden, alltid, fordi du tenker, og folk tenker på deg, jeg tenker ihvertfall på deg ofte, og jeg vil så gjerne spørre, se og høre deg, vise at jeg gjør det, gi deg den forståelsen om at akkurat du finnes, fordi du finnes ikke bare i ditt univers, men i mange andres. Du er en liten eller stor del av mange, mange univers, andre menneskers univers, noen du kjenner og noen som leser bloggen din sine univers, mitt univers; ikke bare ditt eget.

Jeg vet ikke om dette gav mening engang. Beklager. Det er du som er flink med nydelige og oppløftende kommentarer. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gjøre det.)

sovnlos.blogspot.com

27.feb.2011 kl.19:44

nydelig! liker deg. spesielt navnet på bloggen

marire

01.mar.2011 kl.00:10

kjære, du finnes. "spør meg" skriver du, så jeg spør. liker du tulipaner? hvilket forhold har du til humler? hva er din favoritt av bøker opprinnelig skrevet på fransk? du finnes, og du er interessant - det vil si, det finnes mennesker som interesserer seg for deg. er ikke det en vakker ting?

covermyeyes

01.mar.2011 kl.23:17

Jeg finnes. Jeg føler, altså er jeg. Jeg trenger ikke å like det jeg føler (det gjør jeg aldri).

Du finnes. Du føler, altså er du. Tvil aldri på det. Du er bra! :)

ingen vet om denne bloggen

04.mar.2011 kl.00:46

hei du har vært stille lenge går alt bra med deg?

/at du blir glad gjør meg glad også.

Gjør meg glad:

hits