trykk publiser,

Men det handler jo om kjærlighet, sant, den som du skal finne en dag, som skal overraske deg når du minst venter det, selv om du alltid venter, alltid håper. Du tror kanskje, en gang i blant, at det ikke er noen vits lengre, tenker at du har gjenomskuet illusjonen, nå kan du slappe av. Det er bare at den lille spiren av forventning noe en gang plantet i deg, du vet ikke hvem eller hvorfra, men den ble plantet og den forsvinner ikke, for det handler jo om kjærlighet, det gjør jo det, det gjør alltid det, hvem prøver du å lure, etcetera.

(For noen år tilbake, ikke så veldig lenge engang, husker jeg at tjue var så uendelig fjernt. En helt annen verden, full av studier og ansvar og voksne, en av de voksne. Jeg blir jo tjue i år, men jeg er ingen av de tingene. Det er som om hvert skritt jeg tar nå, hver avgjørelse, vil ha betydning for hvem jeg blir, hvor livet mitt vil gå.)

Jeg får ingen ro, det er så mye, så lite, ingen å fortelle til, ikke her. Du er her for å snakke, sier du, men du er jo ikke det, du forsvinner, nå som før. Jeg trenger, jeg trenger, alt jeg trenger. Kaos. Det er bare kaos, ingen sammenheng, rot. Og en ufattelig klisjé. Glem det jeg sier, ikke tenk videre på meg, ikke husk dette. Vær så snill. Dette er skrevet uten redigering, ord tømt utover en ren flate. Det er ikke sånn det skal være.

-

Av og til lurer jeg på hvordan dere ser meg, dere som leser, utseende, fremtidsplaner, venner. Om dere har et bilde av meg som stemmer med virkeligheten eller ikke.

11 kommentarer

Nikita

09.feb.2011 kl.09:01

Du skriver fantastisk selv når det ikke er redigert. Det er bra å bare skrive, tømme seg litt. Jeg tror du har godt av det.

. Før jeg visste hvem du var, så hadde jeg et ganske riktig bilde av deg. Når du fant ut hvem jeg var, så var jeg nesten like redd for hvem du var, som for det faktum at du visste hvem jeg var. Jeg var litt redd for at du skulle være en person jeg ikke liker, en person som ikke passet, en person jeg ikke syntes kunne være den intelligente, nydelige personen jeg tenkte på Eigenarta som... Det er litt vanskelig å forklare, men du aner ikke hvor lettet jeg ble når jeg forsto at det var deg. (Jeg syntes det var trist også, fordi du er en flott person og jeg synes det er trist at du har det slik som dette. Men allikevell) Du passet så bra, en av få mennesker jeg visste om som jeg så på som like fantastisk og nydelig og dyp som Eigenarta.

(Jeg kjenner deg jo ikke så godt og vet ikke så mye om deg, sånn egentlig. Men det er inntrykket jeg har, ihvertfall)

Matias

09.feb.2011 kl.13:01

Akkurat slik tenkjer eg også. At før så var 20 kjempevaksent, men no er snart både eg og alle andre som er like gamle som meg der. Rart.

Eg har i grunn ikkje laga noko spesielt bilete av deg. Verkar litt som om det du skriv her er ting du tenkjer som kanskje ikkje kjem så tydeleg til uttrykk i kvardagen, blant andre, og då det er jo ikkje så lett. Men du verkar no veldig hyggjeleg, då :)

ingen vet om denne bloggen

09.feb.2011 kl.19:31

kaos. det er så himla slitsomt. det lurer jeg også på. jeg lurer på hvem du er. om hvordan du egentlig oppfører deg. og så lurer jeg på hvordan du tror jeg er. hvem tror du jeg er?

thundercloud

13.feb.2011 kl.15:13

når det kommer til hvem du er, som person, så tenker jeg at du er litt som meg. men, det er rimelig absurd, for du er jo ikke meg, og jeg er ikke deg, og vi er ihvertfall ikke hverandre. om du i det hele tatt er litt som meg, så ville jeg vært redd for deg. man kan trygt si jeg er redd for meg selv... i blandt.

bortsett fra det, så har jeg ikke lest bloggen din lenge nok til å forestille meg hvordan du er. men, jeg er en follower nå altså. sånn seriøst. jeg begynner nesten å grine av det du skriver. det er så sant.

marire

13.feb.2011 kl.19:26

jeg lurer på hvem du er og på hvem du tror jeg er. jeg lurer på om du tenker, som meg, at vi kanskje er litt like, i hvert fall inni. takk for usensurert tekst. det er frigjørende.

ingen vet om denne bloggen

14.feb.2011 kl.19:32

/det er litt fint å høre sånn for da innbiller jeg meg at jeg er pen også. hvor gammel er du? er det hemmelig? jeg har aldri tenkt på det men nå begynte jeg å lure. puss.

ingen vet om denne bloggen

15.feb.2011 kl.00:29

/jeg syns jeg husker at det var noe sånt ja. jeg syns jeg husker en alder. nitten. det er en bra alder og man begynner snart å bli voksen og man blir litt redd, kanskje. hva vet vel jeg. jeg er bare sytten. og jeg blir atten i år, men det er lenge til.

T

15.feb.2011 kl.14:21

åh, men er det ikke litt fint å være på vei?

Spicy

24.feb.2011 kl.01:05

interessante tanker!

spennende blogg!

dette liker jeg!

egogverda

28.feb.2011 kl.18:58

Eg har lest dei siste innlegga. Gripande. Får meg til å tenke tilbake til då eg var 19... Kva har eigentleg skjedd sidan då? Har eg blitt vaksen? Er eg ein annan enn eg var då?
Det er nokre av dei tankane du har som eg og har hatt og fortsatt har, som gjer det vanskeleg å velge, vanskeleg å vite kva veg ein skal velge, for det vil jo virke inn på resten av livet mitt. Eller vil det ikkje?
...
" Det er som om hvert skritt jeg tar nå, hver avgjørelse, vil ha betydning for hvem jeg blir, hvor livet mitt vil gå"
...
Alt blir så stort.. Berre du ikkje blir handlingslamma og ståande stille, så vil det gå bra. Eg synes fortsatt det er vanskeleg å velge, men dei gongene eg har tatt eit val får eg det bedre enn dei gongene eg ikkje tør å velge. Sjølv om det av og til gir andre utslag enn eg hadde trudd. Sjølv om det fører meg opp i andre situasjonar og til andre mennesker enn eg klarte å forestille meg på førehand. Skummelt. Men når eg ser attende har uvissa om framtida og vore nødvendig. Spennande. Gitt meg lyst til å fortsette. Det er alltid verdt å fortsette. Ein finn alltid noko bra som er verdt å ta vare på, som styrer livet i ei litt bedre retning. Men vi får ikkje vite før etter at valget er tatt.
Eg kan og slite med å finne ro. Men når eg først har tatt eit valg er eg roleg for ei stund. Har det bra for ei stund. Av og til. Om eg klarer å legge bort bagasjen. "Rydde i sekken" (Anbefaler å lese denne: http://burdeburde.blogg.no/1298764533_27feb2011.html ).
...
Å skrive er terapi. Men av og til blir det berre kaos. Men det er greit. Det kjem andre dagar.

egogverda

06.mar.2011 kl.01:23

/ Du har ingenting å unnskylde for. Eg vil heller seia takk eg og. Det er så lett å sovne, men innlegget ditt er av typen som kan få ein til å vakne litt. Det er mange som treng det. Eg treng det. Så eg har ingen planer om å gløyme det du har sagt, berre så du veit det :-)

Gjør meg glad:

hits