og vi har ingenting

Det er som om jeg er full av hele verden, fylt til randen med følelser og bevegelser og tanker som ikke får utløp noe sted, med solskinnsdager og karamellpudding, savn og innestengte tårer. De minste ting griper sånn tak, som å sitte bakoverlent i bilen og bare se tretopper og grå himmel, musikk i ørene, lett motordur. Det kjennes helt ut i fingertuppene, en følelse av å bare eksistere, på et vis, leve uten å egentlig leve.

Jeg vet ikke hva jeg skal si.

10 kommentarer

Marte Isaksen

06.feb.2011 kl.02:09

Dette var veldig fint skrevet og jeg kjenner meg igjen!

gnistregn

06.feb.2011 kl.10:49

kjenner følelsen, og jeg synes det du skriver her treffer veldig! :)

reverie

06.feb.2011 kl.12:11

Jeg vet akkurat hva du mener. Men jeg har aldri klart å beskrive hvordan det er.

Charlotte

06.feb.2011 kl.14:33

Det er så fantastisk det der å bare være ett med alt. Slitsomt og litt tomt også, men mest fantastisk.

Og nå oppdaget jeg hvor jeg hadde sett noe som lignet på den nye headeren min før. Du får si fra hvis du ikke liker at den ligner så mye, så bytter jeg.

Matias

06.feb.2011 kl.15:58

Det traff skikkeleg.

amanda

07.feb.2011 kl.11:08

du er så flink til å sette ord på følelser og tanker.

wish I was

julie b

08.feb.2011 kl.14:10

fiiint.

høres ut som begynnelsen av en oppvåkningsperiode :)

t

08.feb.2011 kl.15:57

Vakkert beskrevet om å tilnærmet boble over av liv,

det er så viktig å legge merke til hvor overveldende verden faktisk er,

å ikke la seg blinde av kompleksiteten.

thundercloud

09.feb.2011 kl.19:25

du skriver så fint. takk.

marire

13.feb.2011 kl.19:28

å leve, å leve. det er ikke alltid lett å beskrive. egentlig sjelden lett å beskrive. desto mer tilfredsstillende når man har en følelse av å ha fått det til.

Gjør meg glad:

hits