chopin og hvitnede knoker

Jeg har det bra. Fanstastisk fint egentlig. Så hvorfor er jeg ikke glad? Hvorfor i svarte jævla helvete klarer jeg aldri å være glad?

11 kommentarer

covermyeyes

27.des.2010 kl.23:19

Fordi kverna (tankene) går og går og går. Om jeg skjønner hva du mener?

Jeg er ikke glad. Jeg har ekstrem god følelse av lettelse, men glad? Nei. Jeg har gitt opp.

God jul foresten!

Gitte

27.des.2010 kl.23:45

Fordi å være ordentlig glad innebærer å kunne stenge ute tvil, anger, engstelse for fremtiden og bare være godtroende, litt urealistisk (?) og bare nyte nuet. Det er vanskelig når det er så mye man ikke vet og det er så mye som kan skje, det er så mye som skjer - alltid, hele tiden. Jeg tror man må gi litt slipp på tankene innimellom - tillate seg å være dum og naiv - og glad. Smile av de små ubetydelige tingene i hverdagen. Tenke enkelt - for vi som gjør oss så mange vanskelige tanker om ting er enkel tenking underlig vanskelig. (Jeg opplever det i hvert fall sånn.)

Matias

28.des.2010 kl.01:11

Åh, Chopin.

Kjenner veldig att den kjensla, og det får alt til å verke meir håplaust. At det ikkje er det at du ikkje har det bra som gjer at du ikkje klarer å vere glad. Noko anna. Som ein ikkje skjønar noko av. Men håper du får kjenne på det å vere glad att så fort som mogeleg :)

Naitzel

28.des.2010 kl.01:35

Det er i de få, unike, svært sjeldne øyeblikkene, når verden står stille og vi virkelig lever, når vi føler oss levende, når alt annet er en fjern tåke, det er da vi er glade. Resten av livet venter vi. På at noe stort og betydningsfullt skjer. Jeg har lest så mange av tankene dine, at jeg ikke tror du vil finne det en dag. Mange mennesker dør ensomme, mens de spør seg selv: «Hva var det jeg ventet på?»

Da er det for sent.

P.S.: Jeg sendte et brev til Folkehøgskolen. Fikk du det før du dro hjem?

kjersti

28.des.2010 kl.16:36

hvis du ikke er glad har du det ikke bra, eller fantastisk fint. sånn er det med den saken. og klem til deg.

Brunost

28.des.2010 kl.18:06

jeg skjønner

Matias

28.des.2010 kl.23:25

Jau, fant det ganske underleg. Huff... Kanskje eit teikn på at kroppen verkeleg treng å kople heilt ut og lade seg opp etter ein travel haust (i mitt tilfelle, iallefall).

Det er fint at du klarer det, då, og at du har vener som du klarer å le og ha det artig med, det hjelp sikkert meir på heilheita enn ein er klar over. Håper at det ubehagelege og udefinerbart vonde forsvinn (i det minste blir mindre dominerande) snart :)

Ja, fantastisk. Då mor mi levde arbeidde ho som pianolærar og spelte piano heile tida, så hugsar mange kveldar då eg hadde lagt meg for å sove då eg var mindre, at eg låg og høyrte ho spele Chopin (og mykje anna, sjølvsagt), og då sovna eg alltid med eit lite smil om munnen.

johanne himmelseng

28.des.2010 kl.23:26

sv: pene gutar som kan spele piano <3 og du høyres fin ut! absolutt. hihi.

hm. det er vanskelig å vere glad

jannike

29.des.2010 kl.00:36

awe. tusenthanku!

Kat

30.des.2010 kl.20:50

skjønner hva du mener.
http://www.youtube.com/user/BuddhistSocietyWA har hjulpet meg masse, selv om jeg ikke er buddhist.

hun der

31.jan.2011 kl.16:11

på kornet.

Gjør meg glad:

hits