Når det blir vondt å puste

Det er når alt ser ut til å gå bra, når du føler at du er kommet hjem, at du er akseptert for den du er, og allikevel kjenner at det er noe som skurrer. Men du vet ikke hva. Du skjønner at det ikke er dem rundt deg, ikke dem som lar deg le til det gjør vondt i magen og som tar deg for den du er, det er noe annet, noe som hindrer deg i å plukke opp bitene som fortsatt er spredt i et vakkert kaos. Men du forstår ikke hvorfor. Og du er så sliten, så veldig tung i hodet, armene, beina, kunne sovet i en uke, bare forsvunnet fra overflaten en liten stund. Men du får ikke lov. Så du går ned trappen hver dag, møter blikkene som ser mot deg, smiler så ekte du klarer, går ut og kjenner kulden mot ansiktet, because love ain't gonna let you down, det er ordene som synges fra høyttalerne dine, enn så cheesy, og du vil tro på dem.

Men du kan ikke.

7 kommentarer

covermyeyes

02.des.2010 kl.00:41

fint

ingen vet om denne bloggen

02.des.2010 kl.10:00

puss.

Nikita

03.des.2010 kl.12:59

Jeg beundrer måten du klarer å fortelle ting på, og hvordan du gir meg en klump i magen fordi jeg kjenner meg så igjen?

Caroline

04.des.2010 kl.02:03

Klem!

duserdetikke

05.des.2010 kl.20:08

Du skriver så vakkert. Jeg får frysninger. Heier på deg!

Nikita

13.des.2010 kl.14:02

Hei. Jeg skjønner godt at du er redd, det var/er jeg også. Men du trenger ikke å være redd for meg heller, uansett. Og ja, det var veldig tilfeldig. Merkelig.

. Takk for at du tror på meg.

ingen vet om denne bloggen

09.jan.2011 kl.15:41

shit, jeg leste denne igjen, du gir meg en sånn vond klump i magen som egentlig gjør litt godt fordi jeg kjenner meg igjen. du er dyktig.

Gjør meg glad:

hits