notat/tanke/glassbiter;

18. oktober, 2010

Oh, what a feeling, come on let's run forever, men nei, jeg sliter med pakkelister og tekniske problemer. Jeg skulle egentlig vært i byen nå, hørt på lydene, kjent på høstkvelden og fortalt historier. Men så var det en som ikke kunne, telefoner, utsettelser. Så i stedet spiller Jenny Wilson fra spotify og jeg rekker å tenke. Jeg savner noe jeg ikke helt vet hva er. Kanskje noen.

(Jeg lurer på om noe ble ødelagt den gangen. We had everything, synges det fra dårlige pc-høyttalere, og kanskje hadde vi det. Vi hadde alt, men vi visste det ikke, det er jævla klisjé og vi var unge. Men vi er fortsatt unge, og det er ikke du som mangler.)

Det er et hull som spiser meg opp innenfra, hver dag, bit for bit. Og her finnes bare lyset fra skrivebordslampene; jeg kan sette Thomas Dybdahl på repeat, men ingen kan fortelle at det vil gå bra til slutt. Men allikevel er det ikke vondt, ingen gråt eller fortvilelse. Bare grå tomhet og en behagelig stemme som synger om at ingen får vite.

11 kommentarer

selinaah

24.okt.2010 kl.20:46

ha en fin kveld♥

m

24.okt.2010 kl.22:12

svar; ja det er alfor altfor vanskelig!

jeg håper du har det fint. ♥

Nikita

25.okt.2010 kl.01:08

Hei. Det går fint at du aldri sendte noe brev. Det gjør ingenting, lover. Jeg synes også at det er rart. At du vet hvem jeg er, når jeg ikke aner hvem du er. Det er veldig, ufattelig skremmende, skal jeg være helt ærlig... Men jeg satser på at du ikke sier noe. Til noen. Værsåsnill? Og du har rett, om jeg noen gang får vite det, så kommer jeg aldri til å si det til noen. Noensinne. Så vet du det, ihvertfall.

Og forresten. Jeg kjenner følelsen.

T

25.okt.2010 kl.10:12

Det går ikke plutselig bra til slutt men det går bra hele tiden, med jevne mellomrom, du kan male med rødt og blått og fiolett i gråheten og lage dine egne kontraster og plutselig er gråheten kun en livsviktig kontrast til farvene.

Du skriver så fint, og det er en fryd å lese.

ingen vet om denne bloggen

25.okt.2010 kl.10:46

oi dette syns jeg var veldig fint men jeg veit jo ikke helt hva jeg skal si for det er pent. og det er en følelse til å bli gal av.

Nikita

26.okt.2010 kl.01:09

Jeg skjønner det godt. Jeg synes det er kjempeskummelt, at du vet hvem jeg er. Så jeg skjønner godt at du synes det er skummelt å skulle si det. Og det er helt greit.

gnistregn

27.okt.2010 kl.13:57

du er ganske spot-on selv :)

Marlou

28.okt.2010 kl.12:04

sv: <3

jannike

01.nov.2010 kl.07:33

vet ikke lenger hvordan ting skal sies når du skriver så fint at jeg mangler ord

Eira

02.nov.2010 kl.22:47

Håper det står bra til med deg. en stund siden sist jeg har vært innom her; morsomt å se at vi har referert til samme sang i begge våre siste tekster. fin setning, veldig fin setning: og her finnes bare lyset fra skrivebordslampene; jeg kan sette Thomas Dybdahl på repeat, men ingen kan fortelle at det vil gå bra til slutt.

Maria.

13.nov.2010 kl.01:25

Håper du ikke blir spist helt opp.

Gjør meg glad:

hits