Fortell meg hvem

Faller jeg egentlig på plass?

Jeg kan fortelle trivilelle ting som at jeg har Dylan som persona for Firefox, eller at det i hyllene mine er det kunstbøker og kameraer, at det på veggene henger plakater, fotografier, polaroider av folk jeg er glad i, tatt i situasjoner jeg vil huske. Magasinet Wallpaper* kommer i postkassa en gang i måneden.

Her stopper det.

Det er som om jeg ikke når inn til meg selv.

11 kommentarer

kjersti

18.okt.2010 kl.18:04

det kommer. jeg er nesten helt sikker. du er noe annet enn det du har, det du gjør, og det du vil. jeg kan ikke love bort helheten, den følelsen av å klare å samle alt du er til noe som er ett, og en, men du er mer, og du vil se det i små glimt, og kanskje en dag i noe stort noe, noe varmt noe.

det kommer.

gnistregn

18.okt.2010 kl.18:34

enig med kjersti. jeg er også nesten helt sikker på at det kommer. det må det jo. man må bare tro på det.

Gitte

18.okt.2010 kl.23:12

Da jeg var liten, påstod moren min at det ikke fantes dumme spørsmål, bare dumme svar. Da protesterte jeg og sa "Joho, klart det finnes dumme spørsmål! Hva med "Hvem er jeg?" Det er dumt det, alle vet jo hvem de er! Jeg er jo meg!". Jeg vet fremdeles ikke helt hvem jeg er, og humrer litt over den unge, skråsikre utgaven av meg selv.

Men jeg tror ikke man trenger å finne seg selv eller gå på leting etter sitt egentlige jeg. Man trenger ikke å lete etter plassen sin som om det er eksamensdag og pultene er dekket med kandidatnummer og en har klump i halsen og skjelven i beina. Hver gang jeg prøver på dette, pleier jeg å gå meg litt bort. I didn't get lost before I went looking for myself. Den man er, er noe som skapes med tiden, ikke noe som er konstant. La tiden komme og la brikkene falle på plass. Det er ikke meningen at puslespillet skal ikke være fullkomment så tidlig i livet.

Naitzel

19.okt.2010 kl.00:20

Sssj! Ikke fortell så mye på en gang! Vi blir jo helt bortskjemte her vi sitter :D

Forøvrig har jeg selv, etter omfattende tankevirksomhet, funnet ut at det sannelig er en vrien sak å definere seg selv. Og jeg tror ikke det er så nyttig å vite heller. Det er bedre å bare leve, og ha det godt med seg selv, så vil verden ha det godt med oss. Men jeg har en rekke detaljerte planer om hvem jeg vil bli i mitt voksne liv, og det kan aldri bli en person med en vanlig jobb, familie, hund og bil. Det må være kjedelig. Det finnes alt for mye spennende og vakkert der ute! Jeg tror ikke jeg rekker å se alt. Og jeg kommer aldri til å rekke å skrive alle bøkene og historiene som konstant sirkulerer rundt i hjernen min. Det er så trist.

ingen vet om denne bloggen

19.okt.2010 kl.20:33

vi vil liksom være så mye forskjellig hele tiden at man ender opp med ikke å vite hvem man er

eigenarta

19.okt.2010 kl.22:38

Gitte: Kanskje. Ja. Jo. Tja. Hvorfor har du ingen link? Jeg vil ha en link. Jeg vil fortelle deg hvor mye jeg satte pris på den kommentaren, for jeg kan aldri være sikker på at du ser svaret mitt her.

Naitzel

20.okt.2010 kl.00:20

Jeg fikk brevet på lørdag! Funderer på et svar :)

FAY

20.okt.2010 kl.21:11

takk.. det betyr mye (for det kommer fra hjertet og sjelen faktisk).. men så fint.. du trenger kanskje ikke alltid å vite helt hva og hvorfor.

jeg elsker det på sidene .. hva er det - mose?

.. til det du skriver: jeg har en bok du burde lese - unge werthers lidelser av goethe. av en eller annen grunn tror jeg du vil finne noe i den.

å nå inn i seg selv er det vanskeligste og viktigste som finnes i hele verden av alle ting som finnes.

Håkon

21.okt.2010 kl.03:21

Overraska?

T

22.okt.2010 kl.09:35

Åh, men er det ikke litt spennende også; en oppdagelsferd som varer så lenge du lever?

Gitte

23.okt.2010 kl.17:28

Åh, så fint å høre at du likte kommentaren. : )

Jeg er vant til tilværelsen som ikke-blogger, så jeg sjekker alltid innom kommentar-felt to ganger for å se hva andre kommenterer og se om jeg kanskje, kanskje har fått svar.

Gjør meg glad:

hits