Fortell meg hvem

Faller jeg egentlig p plass?

Jeg kan fortelle trivilelle ting som at jeg har Dylan som persona for Firefox, eller at det i hyllene mine er det kunstbker og kameraer, at det p veggene henger plakater, fotografier, polaroider av folk jeg er glad i, tatt i situasjoner jeg vil huske. Magasinet Wallpaper* kommer i postkassa en gang i mneden.

Her stopper det.

Det er som om jeg ikke nr inn til meg selv.

11 kommentarer

kjersti

18.okt.2010 kl.18:04

det kommer. jeg er nesten helt sikker. du er noe annet enn det du har, det du gjr, og det du vil. jeg kan ikke love bort helheten, den flelsen av klare samle alt du er til noe som er ett, og en, men du er mer, og du vil se det i sm glimt, og kanskje en dag i noe stort noe, noe varmt noe.

det kommer.

gnistregn

18.okt.2010 kl.18:34

enig med kjersti. jeg er ogs nesten helt sikker p at det kommer. det m det jo. man m bare tro p det.

Gitte

18.okt.2010 kl.23:12

Da jeg var liten, pstod moren min at det ikke fantes dumme sprsml, bare dumme svar. Da protesterte jeg og sa "Joho, klart det finnes dumme sprsml! Hva med "Hvem er jeg?" Det er dumt det, alle vet jo hvem de er! Jeg er jo meg!". Jeg vet fremdeles ikke helt hvem jeg er, og humrer litt over den unge, skrsikre utgaven av meg selv.

Men jeg tror ikke man trenger finne seg selv eller g p leting etter sitt egentlige jeg. Man trenger ikke lete etter plassen sin som om det er eksamensdag og pultene er dekket med kandidatnummer og en har klump i halsen og skjelven i beina. Hver gang jeg prver p dette, pleier jeg g meg litt bort. I didn't get lost before I went looking for myself. Den man er, er noe som skapes med tiden, ikke noe som er konstant. La tiden komme og la brikkene falle p plass. Det er ikke meningen at puslespillet skal ikke vre fullkomment s tidlig i livet.

Naitzel

19.okt.2010 kl.00:20

Sssj! Ikke fortell s mye p en gang! Vi blir jo helt bortskjemte her vi sitter :D

Forvrig har jeg selv, etter omfattende tankevirksomhet, funnet ut at det sannelig er en vrien sak definere seg selv. Og jeg tror ikke det er s nyttig vite heller. Det er bedre bare leve, og ha det godt med seg selv, s vil verden ha det godt med oss. Men jeg har en rekke detaljerte planer om hvem jeg vil bli i mitt voksne liv, og det kan aldri bli en person med en vanlig jobb, familie, hund og bil. Det m vre kjedelig. Det finnes alt for mye spennende og vakkert der ute! Jeg tror ikke jeg rekker se alt. Og jeg kommer aldri til rekke skrive alle bkene og historiene som konstant sirkulerer rundt i hjernen min. Det er s trist.

ingen vet om denne bloggen

19.okt.2010 kl.20:33

vi vil liksom vre s mye forskjellig hele tiden at man ender opp med ikke vite hvem man er

eigenarta

19.okt.2010 kl.22:38

Gitte: Kanskje. Ja. Jo. Tja. Hvorfor har du ingen link? Jeg vil ha en link. Jeg vil fortelle deg hvor mye jeg satte pris p den kommentaren, for jeg kan aldri vre sikker p at du ser svaret mitt her.

Naitzel

20.okt.2010 kl.00:20

Jeg fikk brevet p lrdag! Funderer p et svar :)

FAY

20.okt.2010 kl.21:11

takk.. det betyr mye (for det kommer fra hjertet og sjelen faktisk).. men s fint.. du trenger kanskje ikke alltid vite helt hva og hvorfor.

jeg elsker det p sidene .. hva er det - mose?

.. til det du skriver: jeg har en bok du burde lese - unge werthers lidelser av goethe. av en eller annen grunn tror jeg du vil finne noe i den.

n inn i seg selv er det vanskeligste og viktigste som finnes i hele verden av alle ting som finnes.

Hkon

21.okt.2010 kl.03:21

Overraska?

T

22.okt.2010 kl.09:35

h, men er det ikke litt spennende ogs; en oppdagelsferd som varer s lenge du lever?

Gitte

23.okt.2010 kl.17:28

h, s fint hre at du likte kommentaren. : )

Jeg er vant til tilvrelsen som ikke-blogger, s jeg sjekker alltid innom kommentar-felt to ganger for se hva andre kommenterer og se om jeg kanskje, kanskje har ftt svar.

Gjr meg glad:

hits