Du var som hentet ut fra en film

Syv småting og storting om meg, etter oppfording fra fine Kjersti.

1. Da jeg var liten elsket jeg når det blåste sterkt. Helst ville jeg ut i litt lite klær for temperaturen, for å kjenne det rive i meg, i klærne og håret, at det slo mykt mot huden, traff hardt i øynene. Jeg liker det ennå, selv om det ødelegger panneluggen min og selv om jeg føler meg stygg når håret mitt blåser vekk sånn. I dag fant jeg meg et sted i fjæra jeg tror jeg skal begynne å sitte for å forsvinne litt fra alt. Det var en stor stein der vinden traff hardt i ansiktet, utsikt og vanndråper som spratt mot skoene mine når floa kom innover. Akkurat som det skal være.

2. Jeg skulle ønske jeg kunne spille piano. Det er, uten tvil, det fineste instrumentet jeg vet om. Tenk å bare kunne sette seg ned foran et sett med svarte og hvite tangenter på rekke, og lage fantastisk musikk? Eller tenk å ha en kjæreste eller en bestevenn som spiller, som kan sette seg ned og spille spille spille, kanskje mens jeg ennå sover om morgenen, og så kan jeg våkne til musikken. Bare hør.

3. Jeg har en greie med spillelister. Det er herlig å kunne sette akkurat de sangene jeg vil ha, i akkurat den rekkefølgen jeg vil høre dem, for å illustrere en følelse eller en stemning. Enten det er å være glad, trist, tøff, sterk, redd eller ensom. Eller bare for å ha de sangene som treffer meg akkurat der og da, den dagen, sammen, og kjenne hvordan alt bare er riktig. Å vise frem listene er kjempeskummelt, det er som å blottstille noe av det innerste inne, selv om det er stemning uttrykt gjennom melodier noen andre har laget.

4. Aller helst vil jeg aldri sove alene. Aller helst vil jeg ha noen der, kanskje snakke om alt og ingenting til det er morgen igjen, kanskje bare sove. En å høre pusten til, kjenne varmen fra, våkne opp med fnising og smil fordi ingen helt gidder å stå opp. Det føles liksom mye tryggere da.

5. Jeg vet ikke hva jeg vil bli. Hva jeg vil gjøre. Det er tusen ting som virker spennende, interessante, morsomme, innen hundre forskjellige utdanningsretninger og yrker. Arkitektur, religion, filosofi, industriell design, noe innen sosiologi, historie, samfunnsvitenskap? En gang så jeg på Planet Earth, om huler og grotteforskning, og vips var det geolog jeg ville bli. Av og til vil jeg bli jagerpilot bare for å få fly, noen ganger festivalarrangør, andre ganger eier og leder av en egen butikk med et eget konsept. Oftere og oftere tenker jeg på å bli lærer, fordi jeg har merket hvor stor forskjell en god lærer gjør for fag og for elever. Det føles som om det er noe jeg ikke vet om ennå, en utdanning som venter på å bli funnet - noe som passer akkurat for når jeg en gang blir stor, stor og voksen i fremtiden langt borte.

6. Ingenting jeg gjør er bra nok. Tegningene mine er ikke fine nok, bildene jeg tar ikke gode nok, tekstene jeg skriver ikke bra nok. Ideene mine er dårlige, karakterene på for lavt nivå, tankene mine uten innsikt, og dessuten må man være pen for å bli noe her i verden, jeg er ikke pen. Jeg er bare høy og lang i beina, lang i armene, bred på steder som ikke skal være det, stygg. Så, av og til, går det over. Jeg kan tegne, jeg kan ta bilder, jeg er smart og jeg kan skrive. Dessuten er jeg da ikke så verst å se på heller? Kanskje har noen den uka sagt at jeg ser kul ut, at jeg kler meg bra, kanskje tok noen et bilde som ble fint, kanskje kanskje kanskje. Det føles godt, helt til jeg innser alle feilene mine på nytt, og skjemmes over å i det hele tatt ha våget å tenke noe annet.

7. September er yndlingsmåneden min. Omtrent to uker i året er perfekte: Akkurat passe kjølige - ikke så man fryser, men så man kan gå med strikkejakker og skjerf uten å forgå av varme. Bladene blir gule, orange, røde mot knallblå himmel (og som kunstnerden jeg er; det er en herlig, komplementær kontrast). Luften blir friskere, skarpere, bedre å puste i. Lyset blir mykere. Det blåser hardere, kaldere. Alt blir tyngre, men samtidig så veldig lett. Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive følelsen det gir meg.

-

Dette er liksom en utfordring man skal sende videre. Jeg liker ikke sånt, egentlig, men jeg tror jeg trengte å skrive denne. Løse opp sperren litt, gjøre tanker om til ord igjen. Når jeg først var ferdig med syv ting, kom jeg på nye og nye hele tiden. Jeg håper det fortsetter sånn. Men tilbake til poenget, noen skal liksom gjøre dette, la seg utfordre av meg. Hm. T, vil du? Jeg tror det hadde vært fint å lese om deg.

12 kommentarer

Naitzel

12.sep.2010 kl.16:24

Ved å lese denne bloggen oppdager jeg at jeg stadig vet mer og mer om deg! Som å fremkalle et portrett i et mørkerom. Hvordan tåken sakte, veldig sakte, klarner, og hvordan jeg kan se inn i et helt annet liv. Konturene av en hverdag. I landet Norge. Akkurat nå. Ah. Dette er uten tvil favorittbloggen min. Den er egenartet, virkelig.

T

12.sep.2010 kl.21:21

Så fine, ekte og skjøre 7.

(Jeg tenkte litt "oi" når jeg så "T,vil du?" Men det var en annen T, hehe.)

kjersti

13.sep.2010 kl.00:47

jeg også, jeg også, jeg også.

men fordi jeg har slik en fantastisk fin pappa som har omtrent skreket til meg at JO jeg er bra nok, JO jeg får det til, NEI jeg er ikke mislykket, JO jeg ser fantastisk fin ut, JO, det er greit at jeg er syk, NEI jeg er ikke ubrukelig, etc etc etc har jeg til slutt, etter lang lang tid med intens kjemping mot vonde stemmer i bakhodet, klart å gjøre den stemmen som før bare var pappas til min egen. alle de vonde tankene som trykker meg nedover er der like fullt som de var før, men nå finnes det en liten stemme der i tillegg som sier imot dem, og selv når jeg ikke klarer å tro på den så bestemmer jeg meg bare for å tenke slik - for jeg får ganske enkelt utrettet mer hvis jeg bestemmer meg for at jeg er flink og sterk og modig og kreativ, enn når jeg begraver meg i sorg over at jeg bare gjør feil.

du er skikkelig fin. dette var god lesning. for å vise at jeg også får sånne vonde tanker kan jeg jo si at min første tanke da jeg var ferdig var at jeg skulle ønske jeg hadde skrevet like fint om meg selv som du gjorde, eller like spennende... og jeg lover at hvis du er på besøk hos meg noengang så skal jeg spille piano for deg så lenge du bare vil, også kan jeg lære meg yndlingssangene dine kanskje, hvis jeg får litt tid på meg.

kjersti

13.sep.2010 kl.00:57

ps: http://open.spotify.com/track/5X0AADu31poznfyAYLPANq

og: http://open.spotify.com/user/duskremmerfisken/playlist/2YBRFMXiNZRf4ZvTo7PLye

T

13.sep.2010 kl.02:04

Takk for utfordringen.

Sorry at jeg kopikatter deg, T.

Jeg skal skrive mer. I morgen.

Kjerstin

13.sep.2010 kl.16:02

#1 var så søt, ser for meg ei lita jente i barnehagen som bare står og kjenner på vinden ^^

og #6? Så er vi tross alt barn av janteloven.. Kjenner meg desverre igjen :p

T

13.sep.2010 kl.20:44

Hei igjen og takk, så snill du er som sier det.

Jeg bruker canon eos 7d, og stort sett alltid canon 50mm 1/4. + stativ og mengder av naturlig lys ;)

terese blå.

14.sep.2010 kl.00:09

mmm, vind. og sånt.

og piano piano o oo. mmm.

jeg kunne spille før (for lenge lenge siden,

en dag begynner jeg igjen, når det passer)

russian girl

14.sep.2010 kl.19:58

sv: hehe, det er nok ikke jeg som har laget bilde. jeg fant det på weheartit. som tidligere var tatt fra en tumblr side som ikke fungerte. hihi.

fredrikke dorothea bolette

14.sep.2010 kl.23:25

åååh. takk for det :)

hihi. nydelig sang.

/fredrikke

Frida

17.sep.2010 kl.09:21

Oi, det er ikke alle slike lister som kanskje fenger meg, eller fanger oppmersomheten min i mer enn ti sek, men dette var bare veldig, veldig... fint. På en måte. Og jeg synes alltid det er like rart å lese og høre om hvor glade folk ser ut til å være i spillelister, ettersom jeg ikke klarer dem selv.

re: Og chaite er bare fantastisk. Jeg trenger nesten ikke å drikke det en gang, kan bare sitte og lukte på den. Min grønne er kjøpt på Jacobs oppe på Nordstrand, men har sett te-merket i flere butikker med litt større utvalg. (Den var kjempekjempegod forresten.)

lachesis

19.sep.2010 kl.19:48

Det var fint å lese. Det fikk meg til å løsrive meg og tenke litt selv også.

Gjør meg glad:

hits