Det tar ikke slutt

These days are bright and filled with pain
Enclose me in your gentle rain


Fortell meg hvordan jeg kan oppn trygghet, men frihet. Hjelp meg forst hvorfor jeg er sterk, men samtidig s altfor svak. Forklar meg hvorfor jeg gr fra sint, kald og knivskarp den ene dagen, til sprudlende og lett den neste. Gi meg fast grunn, en forsikring om at jeg er verdt noe og fortell meg nyaktig hvorfor. Jeg vil vite hvem jeg er, finne et system, et mnster. Forst hvorfor jeg forandrer meg fra det ene minuttet til det neste, fjerne den kvalmen nede i halsen som er der fordi jeg vet ikke hva.

Men jeg vet jo hva. Det er angsten for vre i veien, noe overfldig, en man ikke vil vedkjenne seg. Det er frykten for ikke vre pen nok, tynn nok, godt nok selskap, for at alt jeg gjr skal vre verdilst. Det er redselen for at alle skal forsvinne. Og mest av alt, er det tanken p at jeg en gang kommer til bli avslrt, gjennomskuet for alt jeg ikke er. Det er en avslutning som ikke kommer, en konklusjon som ikke finnes - et helt hav av hendelser, folk, minner som til sammen har formet et menneske jeg ikke lenger forstr, og allikevel kjenner bedre enn noen: " vre klar over sin egen sykdom, gjr en ikke frisk."

Jeg er meg, men samtidig ikke. I lpet av de siste rene har det oppsttt et bekreftelsesbehov utenfor kontroll, en manglende evne til godta egne kvaliteter. Tidvis blir jeg kvalm av mitt eget utseende, andre ganger sint av mangelen p kvalitet i det jeg gjr. For jeg er en av dem som ikke klarer tro p noe, som trenger bli forsikret om alt, fortalt alt, forklart hvorfor, gjentatte ganger, det tar ikke slutt. Tenk om jeg bare kunne ftt en slags vurdering, i dybden, men allikevel utenfra.

Som om jeg var en vare til salgs: Wham, bam, ikke sats p utseendet, les flere bker, lr formulere deg, ta av tte kilo, forbedre dt, aksepter dt, dette funker, dette ikke og bruk de egenskapene for alt de er verdt, ut i verden, vr s god.

For hei, jeg vil bare vite. Er det s mye be om?


(Tekst: Crystal Ship, The Doors)

7 kommentarer

covermyeyes

11.aug.2010 kl.00:47

SV: Det er rart snakke s opent siden du er helt fremmed, men tuuusen takk!!

Og jeg hper du finner svaret. p alt.

Lill-Heln

11.aug.2010 kl.15:44

Tusen takk, veldig koselig nr folk tenker p meg, selvom man ikke kjenner hverandre:)

Og, svarene kommer nok til deg, det er ikke s mye be om. Tiden m bare tas til hjelp. Jeg tror vil alle tenker litt slik noen ganger. Jeg har mange sprsml jeg skulle hatt svar p, men jeg satser p at alt ordner seg til det beste etter hvert:)

gnistregn

11.aug.2010 kl.19:34

sv: det var et godt tips, men jeg tror ogs det er vanskelig gjennomfre. jeg kan ikke se for meg skrive uten forbehold. kanskje jeg likevel skal prve en gang?

"Og mest av alt, er det tanken p at jeg en gang kommer til bli avslrt, gjennomskuet for alt jeg ikke er. " godt skrevet. jeg liker bloggen din :)

Pernille

11.aug.2010 kl.21:04

dette var fint. jeg kjenner meg som saa ofte igjen.

Varg

11.aug.2010 kl.23:02

//Jeg skulle egentlig spare hr i noen r jeg ogs, men s mtte jeg bare f det over natten. S dreda lshret jeg hadde fra gamle tider, og ja.. Det er ikke like gy nr de ikke er helt ekte, men samtidig deilig endelig ha det.

T

12.aug.2010 kl.20:39

Det tar tid og styrke finne ro - men verden formes i ens egne hender, noen milimeter om gangen.

Du skriver fint og rlig om ting jeg tror de fleste gr gjennom, men f trr fortelle om s pent.

Miriam

20.mar.2011 kl.03:54

Ja. Det er veldig mye be om. Fordi du ber om noe som ingen kan gi deg. Fordi ingen har rett til dmme eller vurdere deg. I hvertfall ikke i dybden. Ikke p noen mte. Det eneste kompasset vi har er vr egen intuisjon.

Men jeg kan fortelle deg et svar som jeg har funnet for meg selv: i vr iver etter systematisere og kategorisere alt har vi mennesker identifisert og satt ord p alt, ogs flelser som svakhet og styrke, og vi har plassert dem p motsatte ender av et tenkt flelsesmessig spektrum. Dermed gr vi rundt og tror at vi ikke kan vre sterke nr vi fler oss svake og omvendt. Hva tjener vi p det? Ingen verdens ting. For vi er jo det. Disse kvalitetene som vi tenker p som motsatser, eksisterer samtidig i samme person og det er spenningen mellom dem som utgjr selve kjernen i det vre menneske.

Det tror ihvertfall jeg.

Ps: takk for at du skriver, det treffer.

Gjr meg glad:

hits