Ved å bare fortelle bruddstykker

Egentlig hadde jeg tenkt å skrive om ting som har skjedd, hendelser som har gjort meg til den jeg til slutt har blitt. Jeg skulle skrive om hvordan det gjorde meg sterkere, om at jeg etter forholdene har klart meg overraskende bra, om at jeg har klart å plukke opp alle bitene og sette dem sammen til noe stødig, noe ekte.

Det er bare det at jeg ikke har fått det til. Jeg har ikke klart å sette sammen de bitene til noe holdbart, men heller til en slags skrøpelig konstruksjon som kan falle ved minste feiltrinn. Og jeg ville ikke klart det en gang til, så jeg sørger heller for å unngå feiltrinn - ved å bare fortelle bruddstykker, ved å ikke slippe noen langt nok inn. Jeg trodde jeg hadde blitt bedre, jeg gjorde virkelig det. Men sannheten er at det er jeg ikke, sannheten er at jeg er vettskremt hele tiden, for å bli sluppet for så å bli nødt til å plukke opp alle de bitene på nytt. Så jeg har lukket meg inn i et skall, unngått å tenke, stengt alt viktig ute - og blitt til en person jeg overhodet ikke liker, en person som er i stand til å være forferdelig.

Jeg skulle skrive om hvorfor jeg er sånn, fortelle om hvor redd jeg er, hele tiden, men jeg kan ikke. Klarer ikke, ikke ennå. Det er for vondt til at jeg orker å risikere og bli fortalt at jeg tar feil. At det var min skyld, at det var jeg som ødela alt, at det som skjedde var helt rettferdig. Sannsynligvis er det en ubegrunnet frykt, skal jeg tro de få som har fått vite bare bruddstykkene. Sannsynligvis er det en ubegrunnet frykt, det kan jeg selv vite bare ved å tenke på arrene jeg har fått, arr som aldri helt vil forsvinne. Jeg vil fortelle alt til noen, jeg vil at i det minste én person skal vite både hva som skjedde og hva det gjorde med meg, uten at jeg later som, uten at jeg unngår detaljene. Jeg vil virkelig det.

Ting må bare falle litt på plass først.

11 kommentarer

Naitzel

03.aug.2010 kl.13:09

Hm. Denne bloggen... det du skriver, det er så nydelig. Jeg håper du har det bra, nyter livet og smaker på alt som ser godt ut, hvor enn du måtte befinne deg :)

Caroline

03.aug.2010 kl.14:43

Du burde gi ut bok, det burde du. Enig med Stian over her!

Angél

03.aug.2010 kl.18:53

Jeg hadde langt blondt hår før. Men det var dårlig farvet. Håret mitt er brunt, og jeg kjenner Fredrikke (Det gjør vel du og?). Det er morsomt hvor mye du traff. Jeg skulle ønske det var en måte jeg kunne vite hvem du var, uten at du sa det, om det skulle hende at jeg så deg. Finnes det noe slik?
Er grunnen til at du ikke klarer å si hva du føler; at du ikke helt forstår det selv?

Angel

03.aug.2010 kl.20:17

La oss være facebookvenner. Jeg er så nysgjerrig på deg.

maiken

03.aug.2010 kl.22:47

eg har lenge hatt lyst å vera ung på den tida, men eg trur det er likegreit at eg ikkje er det. om eg hadde vore ung då hadde eg nok hatt eit like trøblete, om ikkje verre, liv.

eg føler at eg skjønar akkurat kva du pratar om, og det høres veldig vanskeleg ut. eg kjenner meg på ein måte litt igjen. du skriv nemleg så himla bra!

Marire

03.aug.2010 kl.23:32

jeg heier på at det skal falle litt på plass. og jeg har ingen fasit, men noen ganger faller noe på plass imens man snakker om det - når ordene fosser ut av munnen blir de på en eller annen måte noen ganger satt sammen i en annen kombinasjon enn før. (du skriver så bra. takk for at du deler.)

line aurora

04.aug.2010 kl.00:40

nå sier jeg akkurat det samme som alle andre, men, du skriver helt fantastisk. jeg skjønner hva du mener selv om jeg ikke aner hva du mener, og jeg føler så himla med deg. kjenner meg litt igjen i det du skriver også, eller nei, jeg kjenner meg veldig igjen, bare det at jeg har fortalt alt som er kjipt, og som jeg kanskje har holdt skjult for andre, til kjæresten min. og det har virkelig hjulpet. jeg håper du også er så heldig at du finner en du kan fortelle alt til. det verste som finnes er å bli til noen man vet man ikke er. kanskje du kan prate med noen på nettet? det er jo en begynnelse. æ heie på dæ.

psst ble roskildebildene fine? så heldig du er som har vært der i år!

Espen HK

04.aug.2010 kl.02:53

hei, ja. meg? kanskje ja, okei.
vi sees snart =)

Mina

05.aug.2010 kl.10:49

Så vakkert skrevet!

Ming

07.aug.2010 kl.01:39

hei tenkte jeg bare skulle vise deg noe stoff jeg kjøpte i amsterdam. lurte på om det kanskje var aktuelt for kjolen din http://lh6.ggpht.com/_7EWrplV8dag/TFyc743WpaI/AAAAAAAAAKw/nsTx_IfUYQg/s640/P8065488.JPG

ja/nei?

(forresten så flytter jeg snart til bergen og der har jeg ingen symaskin så hvis du vil ha kjole må jeg nesten få målene snart!)

Ming

07.aug.2010 kl.15:20

fint at du likte stoffet! mmm, 9/10. er fint, for jeg skal til bergen rundt tolvte (ikke flytte bare på besøk) så da får jeg begynt litt før jeg drar også gjør jeg den ferdig når jeg kommer hjem igjen før jeg flytter :)

Gjør meg glad:

hits