Der kveldssolen skinner gjennom takvinduene

Jeg har en veldig romantisk forestilling om hvordan livet br vre. Det skal vre ballonger og glitterkonfetti og muffins med pastellfarget glasur. Jeg skal vre slende vakker eller kjempest, alltid fantastisk kledd uten overdrive. Hver dag skal leves som om den var den siste og det skal vre latter og musikk, vin og dansing - lykkelige stunder med herlige venner, der kveldssolen skinner gjennom takvinduene og gjr alt magisk og vakkert. Nr jeg trenger alenetid leser jeg intellektuelle bker om livet - Camus, Kafka, Bjrneboe - eller ser litt ukjente, men anerkjente filmer.

Alle helger inneholder sosiale begivenheter av forskjellig karakter. Helst skal kveldene innbefatte vin av et eller annet slag, musikk, interessante mennesker, romantikk og morgener i fremmede senger. Men aller helst skal det vre en kjreste inne i bildet, en fantastisk gutt med mange talenter og egenskaper. Enten bor vi litt fra hverandre og nyter hvert sekund i samme selskap, eller vi har flyttet sammen i byen der vi begge studerer, en bitteliten byleilighet full av ste bruktmbler og fotografier og blomsterbuketter. Det er harmonisk og vakkert, og nr jeg er usikker p meg selv eller redd for verden eller uendelig trist fordi det noen ganger bare er snn, hvisker han fine ting i ret mitt og holder rundt meg til jeg smiler igjen. Noen ganger kommer han med blomster til meg, og noen ganger overrasker jeg ham med friskpresset juice og frokost p sengen.

Vi skal reise, se virkeligheten utenfor turistomrdene - det som er vondt, men ogs alt som gjr at en blir overveldet av hvor nydelig verden er. Jeg vil utdanne meg innen noe jeg interesserer meg for og liker, gjre noe med livet mitt som forandrer verden til det bedre. Jeg vil bli beundret for den jeg er, det jeg gjr. Jeg vil jobbe hardt, men likevel ha tid til folkene rundt meg og til meg selv. Vi gr p konserter, utstillinger, ser filmer og er vkne hele netter for le og prate om alvorlige ting og rare ting og morsomme ting.

Men det er ikke snn.

Jeg er overhodet ikke slende vakker eller kjempest. Det er ingen som gir meg blomsterbuketter, eller som trster meg nr jeg ikke klarer se fremover. Jeg gjr ting jeg ikke liker fordi jeg vet at jeg br, jeg gjr ting jeg kommer til angre p og omvendt. Det er ingen magiske kvelder med dansing og lykke og kveldssol gjennom vinduet, fine filmer og gode bker. S vidt meg bekjent er jeg ikke en som folk flest beundrer og respekterer - og hvorfor skulle de? Og selv om jeg vil forandre verden, gnager alltid tanken om at jeg er naiv, idealistisk og dessuten ikke flink nok eller smart nok.

Verden er ikke, og skal ikke vre, en rosa sky av lykke og glede og pastellfarger. Joda, jeg vil vre lykkelig, jeg vil leve og vite at jeg utgjr en forskjell og det hadde vrt fint med en som alltid er der nr jeg trenger det - men jeg vil ikke at alt skal vre fantastisk og perfekt hele tiden. Det ville blitt tomt. Hvis hver dag var bare harmoni og glede, ville det ikke vrt noe sette pris p lenger. Ingen flelse av en helt egen glede de friskeste hstdagene, ingen varm flelse i hele kroppen etter ha opplevd en fantastisk konsert, ingen sommerfugler i magen nr jeg kysser noen for frste gang eller noen lykkelig tilfredshet under et falleferdig partytelt p festival.

Dette ble ikke veldig godt formulert eller fryktelig meningsfullt. Mange ting er utelatt, og nok noe glemt. Noe kunne jeg latt vre nevne. Jeg vet ikke en gang om jeg klarer f frem noe tydelig poeng. Men det er noe jeg kan se tilbake p, noe jeg kan lese igjen nr jeg trenger huske at jeg egentlig ikke egentlig liker verken vkne opp i fremmede senger eller muffins med kvalmende st glasur. Og det er i grunnen det viktigste.

22 kommentarer

Naitzel

25.jul.2010 kl.01:30

Ah, fremtidsvisjoner. Jeg elsker fantasere om hvordan livet mitt skal utarte seg. Har saumfart nettet p jakt etter det perfekte stedet bo, jeg har lister over alt jeg skal skrive og alle filmene jeg skal lage – har til og med en detaljert og realistisk ddsplan som skal fullbyrdes den 18. mars 2080 i en leilighet p Manhatten, fordi jeg vil nyte livet s mye jeg kan, og da ogs selve dden.
Men det er bare drmmer. Blanke tanker. Elektriske ladninger i en menneskehjerne. Ikke noe som med stor sannsynlighet kommer til skje. Akkurat som du konkluderer med i denne, som alltid, gode teksten. Det er ikke sikkert du blir lykkelig selv om du har en koselig leilighet og den perfekte kjresten. Jeg tror ikke menneskene kan oppn en stadig og evigvarende lykke, fordi vi, nr alt kommer til alt, er jegere. Vi vil alltid ha noe nytt. Det ligger til vr natur. Vi m gjerne drmme, og vi m gjerne f disse tingene vi drmmer om, men hva skal komme etter der? Skal vi bare sette oss ned og si Ja, n har jeg s sannelig alt jeg nsket meg...?
Nei, vi kan ikke vre lykkelige hele tiden. Det er ikke sunt. Men det skal ikke vre ndvendig erstatte lykke med ulykke. Vi kan nytralisere den, fr vi begynner jakte p den igjen. Dt tror jeg er livsessensen.
Jeg drmmer om en fri verden der menneskene har lrt seg leve i harmoni med seg selv, med naturen og alt det som er. Men jeg tror ikke det gr an. Det vil alltid vre noen som bare vil se verden brenne. Derfor m vi gjre det beste for finne vr plass. En plass vi trives med.
Om det innebrer at vi m vende ryggen til samfunnet, er jeg villig til det.
Beklager for denne lange og uryddige kommentaren, men du har deg selv takke. Tekstene dine er alltid s ekstremt tankevekkende for meg, og det skal du ta som et stort kompliment.

Kjersti

25.jul.2010 kl.13:26

skriv skriv skriv skriv. og prv ikke unnskylde for innleggene dine lenger - eller, prv ikke ramse opp med si at du kanskje ikke skrev godt nok eller systematisk nok, ikke forklar at skriveriene dine ikke er skjematiske nok til vre essays eller at du hopper fra tema til tema uten en helt rd trd. bare skriv. jeg forstod. og jeg liker mten du skriver p. slipp ut det som skal ut og prv ikke vre redd <3 og vr stolt og glad for at du er den du er. og hold fast ved den viktigviktigviktige tanken om at ufulkommenhet er fulkommen. n prver jeg ikke kommandere deg rundt alts, bare oppmuntre. du strekker til. og du fr meg til ville dra p festival. h, forbannede svake ftter som ikke tler st i mer enn fem minutter av gangen...

sv: tusen takk <3 det er helt ekte alt sammen, sm bruddstykker... men... kjp deg en notatbok! og gjr slik jeg gjorde, ikke bestem deg for noe tema eller at du skal skrive s og s ofte. i min notatbok str alt fra personlige tekster til sitater til notater fra timene p NISS til oppskrifter til interrail-huskeliste. og s har du den med deg overalt. og s tar du den frem selv nr du ikke tror du har noe skrive, for da kommer det ord likevel. helt sant.

Kjersti

25.jul.2010 kl.19:35

sv: jeg har enn ikke kjent noe kaffesug, s jeg har mitt p det trre ang kaffe. for tiden kan jeg sove omtrent s lenge jeg vil (ikke at jeg egentlig liker det, men snn er det vre sykmeldt) s jeg trenger det ikke for vkenhet, drikker det bare for kos. men stakkars deg som savner:/ kanskje drikke to-tre kopper i uka, snn utp dagen?

jeg sier bare det som faller meg inn jeg. snt som jeg synes det er viktig at NOEN sier, og som alt for f sier. jeg er kjempeglad for at det betyr noe. <3

maiken

25.jul.2010 kl.21:30

sv; det er eg g, eit drleg ungdomseksempel.

eg trur vaksne menneske (det var ei p 45 som sa det) ikkje forstr at samfunnet i dag er slik at det er svrt mange ungdommar med snne problem. det er ikkje berre hipp hurra, fest og moro, og glede og vener. det er ein heil del negativitet og trer og usikkerheit g.

eg og har ein slik romantisk forestilling, og det frer berre til at eg er skuffa og nedfor for at verda ikkje er snn.

Angel

26.jul.2010 kl.13:17

Jeg liker fremmede senger, hvor man vkner til Jokke blant bakfulle folk, rydder litt, og kommer seg hjem.
Jeg liker hvordan du begynner med et glansbilde. Selv, liker jeg bilder med feil, ala overeksponert for lys eller fremmedobjekt. Mitt motto er; "Jeg har bare t liv p meg til gjre alle feilene jeg kan gjre."

Eirin

26.jul.2010 kl.17:30

S fine kontraster det er i det du skrev her.

Likte ogs avslutninga di utrolig godt, hvor du igjen poengterer at det ikke er viktig vre som alle andre. (Y)

Men det er noe jeg kan se tilbake p, noe jeg kan lese igjen nr jeg trenger huske at jeg egentlig ikke egentlig liker verken vkne opp i fremmede senger eller muffins med kvalmende st glasur. Og det er i grunnen det viktigste.

Eira

26.jul.2010 kl.23:50

Jeg har vrt her fr, det vet jeg, men klarer liksom ikke helt plassere at jeg ordentlig har lest her inne. S stiller jeg meg vel sprsmlet om hvorfor jeg ikke har lest mer her, for det er fint, det er det virkelig. Nr det kommer til fremtidsvisjoner, s tror jeg at mine egne enda er veldig optimistiske - muligens naive - men hvorfor ikke vre naiv inniblant? Hvorfor ikke velge tro at du kan gjre akkurat hva du selv nsker?

pinguparty

27.jul.2010 kl.01:13

/ jeg smiler. jeg hadde en annen blogg fr ja. som jeg markedsfrte en smule mer enn denne. divino.blogg.no het den. smil.

Vebjqrn

27.jul.2010 kl.10:35

Eehe, vi fr prve!
Roskilde kan eg tenke meg var awesome ja! Kven imponerte mest? h, Frankrike fristar vilt, der fr du det nok lett bra :)

Angl

27.jul.2010 kl.12:06

Jeg har ikke vknet med s mange p den mten, s jeg kan vel egentlig ikke uttale meg helt..
Og nr det gjelder poengene, s teller jeg ikke s ofte. Det handler mer om anerkjenne yeblikket.

julie aida

27.jul.2010 kl.15:17

sv: <3 mhm. jeg har en korktavle jeg henger det meste p og lar ting flyte.
han er helt nydelig.

Obsessive

28.jul.2010 kl.18:08

Jeg pleier tenke at jeg m strekke meg s langt som mulig p alle omrder. For tiltrekke meg vakre, intelligente personer, m jeg prve vre vakker intelligent selv.

Derfor er det alltid veldig hardt hvis jeg gr opp en kilo, eller ikke gjr det s bra p en innlevering. Jeg fler jeg misslykkes i det jeg krever av andre.

Nr alt kommer til alt prver jeg alltid gjre meg selv bedre, noe som i seg selv er positivt. Det jeg glemmer, er nyte fruktene av nyskapelsene mine.

S ja, jeg vil ogs at verden skal vre vakker og grusom, himmelhy og kjlig, men hvis den ikke er det da anser jeg det som min feil. Det dreper liksom gleden.

____

Det er nok dumt. Jeg lurer ofte p om de rundt meg egentlig ville ha hatt meg der om de hadde hatt muligheten til fjerne meg.

Haha! Mye p en gang, det hres kjent ut du...

___

Jeg skal overveie det, sterkt. Silent and clean-omrdet hres n en smule bedre ut enn bli utsatt for andres fylleidyll. Et annet alternativ kan jo vre bo i byen og dra p konserter p dagtid.

Som sagt, det m vurderes, hvis det er en samling band jeg vil se s kan det jo hende at det er verdt bli skitten under neglene for. ;)

Caroline

29.jul.2010 kl.01:42

Du har et fantastisk talent innenfor skriving. Ta vare p det, vr s snill.

Espen HK

01.aug.2010 kl.00:32

eg vet du begynner g lei snart, men: sjl ass.
kjenner meg for vrig mye igjen i det Obsessive sier, eg stiller krav til meg sjl for kunne ha forventninger til omverdenen og s lenge eg ikkje mter mine egne krav vil jo heller ikkje verden leve opp til de forventningene som hadde vrt rettferdige om eg mtte mine krav. bortforklaringer til meg sjl e noe eg fler eg gjr bedre enn mange, men s vet eg samtidig at s lenge eg kan stille strre krav til meg sjl kan eg mte de kravene - s koffor ikkje bare f det til? eg e jo selveste meg, lism.
det e forresten du og. du e intet mindre enn selveste deg. glm aldri det, ok?
og husk p han grekern som snakket om en gylden landevei, eller noe.
gud, s bra du skriver. no e eg klar for skrive litt sjl, tror eg..

GLASSKR

02.aug.2010 kl.12:25

Du skriver godt og formulerer deg godt, s det trenger du absolutt ikke unnskylde deg for! Fremtidsvisjoner er spennende, morsomt og drmmende! Selvom man ikke skal lengte etter noe man ikke har, eller en rosa verden full av lykke s gjr vi vel alle det fra tid til annen...

covermyeyes

10.aug.2010 kl.18:37

Jeg liker mten du skriver p. Og jeg liker at verden ikke er perfekt. Det verste i verden kunne vi likevel klart oss godt uten. Jeg er klar over at det finnes bde godt og vondt, men hva gjr vi nr det vonde alltid overskygger det gode?

covermyeyes

10.aug.2010 kl.23:33

SV: Ja, jeg skjnner. Jeg prver. Men det er ofte det ikke gr. Jeg har en person i hodet mitt, hele dagen og hele natten. Det blir aldri oss to, og jeg vet det innerst inne. Likevel overskygger han og flelsene rundt han, absolutt alt.

covermyeyes

10.aug.2010 kl.23:51

Du er klok. Jeg tenker det samme. Det gjr jeg virkelig. Men jeg har ogs noen problemer.

1. Hva om han ikke bryr seg? Hva om han tenker "bra for henne", ogs gr livet hans videre? Da ville det vrt forgjeves.

2. Hvem? Tanken p kysse en annen enn han gjr meg kvalm, og utvalget her jeg bor er ikke allverden.

3. Nr? Det er jo naturlig at det ville skjedd p en fest. Men da mtte han ha vrt p den samme festen, og helst burde han ha observert alt sammen... Ikke for hres hpls teit ut, men da mtte jeg jo nesten han planlagt det osv, og det gr jo streng tatt ikke ann.

covermyeyes

11.aug.2010 kl.00:26

det er det jeg har tenkt p n en stund.. fra og med sndag, DA skal jeg gjre som du sier. Og jeg skal virkelig mene det. Jeg har svidt prvd en gang fr, men det var pga. en missforstelse, og han dro meg rett inn igjen. Men det skjer ikke n. Jeg skal ikke la det skje :) Men hver dag skal vre en fest for meg, uten han. Og selv om du tror det er verdens verste rd, s hjelper det faktisk ganske mye se noen andre skrive det! Det er selvsagt veldig lett for meg sitter her, nr jeg ikke har sett han p tre uker og klokka er 00.30 skrive at jeg skal komme over han etter 2 r. Men jeg har virkelig tenkt gjre mitt beste.

Tonje

22.aug.2010 kl.01:07

Herregud. Dette var vakkert, og rrende rlig. Jeg er mlls.

eigenarta

22.aug.2010 kl.01:40

Tonje: Jeg.. vet ikke hva jeg skal svare. Tusen, tusen, tusen takk.

Mystifistiske May

30.aug.2010 kl.15:55

"Maybe I'll go to Amsterdam

Maybe I'll go to Rome

And rent me a grand piano

And put some flowers 'round my room"

http://www.youtube.com/watch?v=EoAbj6gO7jE

Jeg tror det er en del av oss som gjerne skulle levd bohemlivet. Det er en fantastisk drm. Men som du bringer p bane, det kommer til forbli en drm. Akk, om man kunne f til et eneste lite r med solen skinnende gjennom takvinduene.

Det er en delt flelse man fr av skrive om livene man gjerne skulle levd. Det er deprimerende vite at man aldri skal leve dem fullt og helt, men det er samtidig et spennende faktum at man p ingen mte kan vite hva som ligger i veien foran.

Jeg har ment kommentere dette innlegget lenge, for det treffer meg p en veldig mte. Jeg brer innerst p drmmer i samme uoppnelige kategori; med den stadige erkjennelsen av at jeg er et ubetydelig menneske med store odds for et helt normalt liv. S jeg henter inn andres liv og lever dem for en kveld, gjennom musikk og lite kjente men anerkjente filmer.

Om du ikke -er- vakker eller kjempest, m jeg si at du finner din vei til skjnnhet tekstuelt gjennom din bruk og sammensetning av ord. Det er en re f kunne lese bloggen din. Den er vakker; et stykke skjnnhet. Du er fin nr du bebreider deg selv og ditt arbeid nr du ikke br.

Gjr meg glad:

hits