Gutter, menn og overfladiskhet

Sånne anonyme "følelsesblogger" som dette er egentlig ganske teite. Sånn, når jeg tenker over det. Samtidig som jeg liker å lese flere av dem, de fine, de med mange gode tanker og velformulerte tekser. Det er et eller annet med ord, akkurat som med utseendet til mennesker; en velskrevet og ryddig blogg er umiddelbart mer interessant, samme hva innholdet er.

Nå skal jeg ikke skryte på meg å være så sykt velskrevet, ei heller velformulert. Hvis jeg prøver, blir det fort veldig påtatt. Litt som nå - jeg kan ikke noe for det (det gjelder forsovet metaforen til utseendet mitt også).

Apropos utseende. Jeg lurer ofte på om jeg er pen, helt jævlig eller bare sånn midt i mellom. En ting er å være høyere enn gjennomsnittet, men utenom det er jeg ikke sikker. Noen ganger ser jeg meg i speilet og imponerer meg selv, mens det neste dag er såvidt jeg tør bevege meg ut døra. Og hva er idealet uansett?

Når det gjelder gutter er jeg ganske off-track i forholdet til skjønnhetsidealet, eller, det liker jeg i alle fall å tro. Jeg synes ikke det er "attraktivt" med ekstremt pene, solbrune filmstjernegutter med perfekt hår (à la Zac Efron (uten at det stoppet meg fra å hooke opp med en sånn en på for eksempel nyttårsaften (takk til alkoholen))). Uansett,  det blir så overdrevet. Da synes jeg heller det er finere med litt rufsete hår, gjerne dreads, gjerne masse uregjerlige krøller, men det er ikke et krav, litt skjegg på haka, klær som er en miks av alt; fretex, h&m, dyrt, billig - ikke for streit, men det må ikke være sånn heller, bare, åh, det er vanskelig å forklare. Utenom at tre år med kunst og design har gjort sitt, merker jeg. Ikke for rund og glatt i fjeset, helst litt kantete, jeg vet ikke. Av og til synes jeg noen av de svartkledde metalguttene som sitter i sine egne tanker på toget er fine. Av og til skulle jeg ønske Bob Dylan fortsatt var tyve år.

Tydelig identitet, med egne meninger og selvironi. Hvor vanskelig kan det være?

Av og til vet jeg ikke hva jeg ser etter. En eller annen som i like stor grad som meg vil bruke sine siste kroner på festivalpass og som liker å gå på bruktbutikker en gang i blant. Som kanskje er litt musikalsk og kan spille for meg når jeg er sliten.

Ja. Noe sånt.

3 kommentarer

Angél

28.mar.2010 kl.14:37

Selv går jeg veldig kjedelig kledd, med sorte bukser, sort t-skjorte og sorte sokker. Jeg klarer ikke barbere meg ordentlig enda, og håret mitt vokser til jeg blir lei av å ha det i øynene. Jeg bruker jakker jeg synes er blodharry og sko som en gang var fine.
Men, det værste med alt dette er; at selv om jeg ikke bryr meg i det hele tatt om hvordan jeg ser ut, så bryr jeg meg veldig om hvordan andre ser ut. Og vil helst være med de som ser bra ut.

Angél

28.mar.2010 kl.19:25

Jeg er stygg noen ganger. Og jeg lukter vondt.

Angél

28.mar.2010 kl.21:21

Hehe, heldige du.

Gjør meg glad:

hits