Pink and black and blue, for you

Jeg er så forrvirret.

Det som er irriterende er at jeg vet jeg lager fem høns av én bitteliten fjær. Men... Allikevel. Ting virker fantastisk og så litt avmålt, før det snur. Og snur igjen. Så sitter jeg der og håper at jeg ikke tar feil.

Endelig har jeg lyst til å satse igjen. Om det ødelegges nå vil det være så vondt, bare fordi det liksom vil bevise at jeg hadde rett, allikevel. Det er bare det at jeg for en gangs skyld vil ta feil, jeg vil at du skal motbevise teoriene mine, få meg til å klare å føle noe for noen igjen. Jeg savner det.

Men fortsatt lever jeg på en bølge av fine hendelser, de små tingene som blir sagt eller gjort, morsomme minner og fabelaktige venner. Det er det som er så bra. (Da mangler jeg bare sikkerhet i én ting, og forhåpentligvis ordner det seg, å, så fint det ville vært.)

Ingen kommentarer

Gjør meg glad:

hits